MOLDE: – Det har vært veldig hyggelig. Prosjektet har gitt oss god hjelp. Jeg er glad, kona er glad og barna er glade, smiler Ramadan Omer Adam (32) som kommer fra Sudan.
Gøy på fotball
En god nabo-prosjektet startet opp i Molde for et drøyt år siden, og drives av Redd Barna i samarbeid med Flyktningtjenesten i Molde. Målet er å bidra til at barn av deltakere på introduksjonsprogrammet får praktisk hjelp og økonomisk støtte til å starte på en organisert aktivitet. Eldstesønnen til paret, Haider (10), har begynt på fotball.
– Det er gøy å spille fotball. Jeg har spilt litt før også. På fotballen får jeg venner, og jeg lærer norsk, sier Haider.
Mål om sjølstendighet
Den enkle tanken bak prosjektet er at barn av flyktninger raskere blir integrert og gis muligheter på lik linje med andre barn dersom de deltar i organisert idrett, ifølge Ann Kristin Flemmen, programveileder i Flyktningtjenesten.
– De frivillige kartlegger barnas interesser og hjelper familien med å komme i gang. Det kan være alt fra å finne ut hvordan barna skal komme seg til trening til å få tak i utstyret de trenger. Målet er at familiene skal bli sjølstendige, sier Flemmen.
Aktivitetsstøtte
I fjor innførte Flyktningtjenesten aktivitetsstøtte, som innebærer at foreldre i det toårige introduksjonsprogrammet kan få inntil 5.000 kroner til kontingent og 1.500 kroner til utstyr per barn per år.
– Det er det verdt. Å få barna inn i aktiviteter minsker forskjellene og bidrar til inkludering av barna. Når foreldrene er i introduksjonsprogrammet mottar de en forholdsvis lav stønad. Det er kanskje noen som ikke ville prioritert aktivitetstilbud i denne perioden, sier Flemmen.
– Ikke bra å sitte alene
Det er Flyktningtjenesten som finner familier, og Redd Barna som skaffer frivillige. I alt er femten frivillige og seks familier koplet sammen til nå. En av familiene har kommet godt i gang på egen hånd etter prosjektet.
Kaltoum Issa (29) og ektemannen Ramadan Omer Adam forteller at både de og barna setter pris på de frivillige.
– Det er store kulturforskjeller i Sudan og Norge. Det er ikke så vanlig med organisert idrett i Sudan. Det er viktig at barna får venner de kan leike og snakke med, på skolen og fritida. Hvis de sitter alene er det ikke en god situasjon, sier Adam.
– Unger er unger overalt
Ida Antonett Opdahl (21), Ida Røsand (27) og Ingrid Dyrhaug (28) enes om at det er givende å bidra til at flyktningefamilier blir en del av samfunnet de har flyttet til.
– Vi har tatt dem med til blant annet biblioteket, lekeland, bowling og introdusert dem for tilbud og aktiviteter som finnes i nærheten. Det er spennende å bli kjent med deres kultur. For eksempel er det tradisjon for å by gjester på mat i Sudan. Når vi kommer serverer de oss alltid noe godt å spise, sier Opdahl.
– Det er en fin opplevelse å se at unger er unger overalt. Det er utrolig viktig at familier som har flyktet til Norge finner seg til rette og kan delta på like fot, sier Dyrhaug.
Den lange ventetida
Adam forteller at han og familien måtte flykte til nabolandet Tsjad fra Sudan i 2003 som følge av krig.
– Jeg reiste videre til Libya, og så til Norge. Hit kom jeg 26. august 2014, og var ett år og fire måneder i asylmottak. For snart to år siden kom jeg til Molde, sier Adam.
Kaltoum Issa og de tre barna kom til Molde fra Tsjad 13. mai 2017.
– Hvordan var det å møte dem igjen etter flere år?
– Jeg hadde ventet og ventet ... Det var godt å se dem igjen, sier Adam.