MOLDE: – Vi har oversatt to bøker av Pilecki. Men det er den siste, som vi har kalt «Rapport fra Auschwitz», som er den viktigste, forteller Danuta Palinski.

Psykiateren, som bor på Hjelset og til daglig jobber på DPS (distriktspsykiatrisk senter) i Kristiansund, har i flere år vært opptatt av Pileckis historie.

– Hvordan kan jeg ikke engasjere meg? Jeg er forpliktet til det som menneske. Pilecki drev motstandsbevegelse fra innsiden. Han dokumenterer livet, hverdagsgrusomhetene, i konsentrasjonsleiren. Og hvordan leiren ble utvilket til en dødsleir. Og han klarte å smugle ut rapporten til London, slik at den ble kjent, forteller Palinski, og legger til at kan finnes noen engelske versjoner.

– Hvorfor er det så viktig å få oversatt og utgitt rapporten på norsk?

– Fordi Norge må bli kjent med historien. Alle land må bli kjent med den. Den er en så viktig kilde, sier Palinski om den over 100 sider lange rapporten.

Ble henrettet i 1948

Witold Pilecki var født i Russland, men ble en polsk soldat og motstandsmann.

– Han var med på å etablere en motstandsbevegelse mot den tyske okkupasjonsmakten og i 1940 lot han seg frivillig og planlagt pågripe på gata. Han var en av de første som ble sendt til Auschwitz, med nummer 4859. Etter to og et halvt år, i 1943, klarte han å flykte, og deretter fikk han rapporten ut i verden, sier Palinski.

I 1944 deltok Pilecki i Warsawaoppstanden før han ble tatt til fange av tyskerne og på nytt satt i konsentrasjonsleir.

– Han ble forfulgt og torturert, og til tross for at han forble lojal til den polske regjeringen i eksil, ble han henrettet i 1948, mistenkt for å være spion. Hans historie og fantastiske innsats gikk i graven med ham. Eller, det vil si, vi vet ikke hvor han er gravlagt. Lenge, helt fram til 1989, ble historien om ham holdt skjul. Men i dag er han en motstandshelt i Polen, sier Palinski.

Reiste til Auschwitz

I 2015 reiste hun og forfatter, oversetter og litteraturkritiker Jostein Sæbøe til Auschwitz. Der gikk de fluktruten til Pilecki, de besøkte familiegården hans, og snakket med gamle mennesker som husker ham godt.

– Historien om ham er fascinerende. Han var kunstner også, det finnes flere malerier etter ham, sier Palinski.

I rapporten ga Pilecki alle han omtaler koder, slik at de ikke skulle bli gjenkjent.

– Disse kodene har historikeren Adam Cyra nylig klart å dekode, slik at vi nå vet hvem Pilecki skriver om, forklarer Palinski.

Vil ha rapporten på pensum

Ved hjelp av Jostein Sæbøe, som har vært hennes norsklærer, sitter Palinski nå med en norsk versjon av rapporten i hendene. Utfodringen er å få den utgitt.

– Vi har dessverre fått avslag fra flere forlag. Og å utgi den selv blir svært kostbart, sier hun, og forteller at hun også jobber den polske vegen – og blant annet har blitt intervjuet på polsk tv om prosjektet.

– Hva gjør dere hvis ingen vil utgi rapporten?

– Da må jeg vurdere å utgi den selv. Men jeg har ikke gitt opp å gå den formelle vegen, sier Palinski, og legger til:

– Vårt mål er at rapporten blir tilgjengelig i ethvert bibliotek. Og gjerne pensum på skolen. Det er ikke bare en dokumentar, rapporten er skrevet med hjertet; den har litterær kvalitet, sier hun.

– Hva gjør sterkest inntrykk på deg når du leser?

– Det er så mye. Men de siste setningene setter spor. Der advarer Pilecki kommende generasjoner mot ideologier som bruker fine ord for å fordekke bestialitet, sier Palinski, som også er preget av urettferdigheten mot Pilecki.

– Han ga sitt liv for å kjempe for polsk frihet og menneskelige verdier. Så ble han torturert og skutt. Alt han gjorde og sto for skulle holdes hemmelig for alltid, sier Palinski.

Vilje til motstand

Også Jostein Sæbøe mener historien må utgis på norsk – og aller helst på alle språk, i alle land.

– Det er en historie om en hinsides vilje til motstand mot tyranniet. Han fikk aldri kred for det etter krigen. Det var en historie som skulle glemmes. Gården hans ble tilintetgjort for å fjerne alle spor, sier Sæbøe, og forteller at rapporten bare er ett av flere prosjekt de to har oversatt.

– Vi jobber også med å oversette dikt fra Gulag-leirene. Vakker poesi som knapt er utgitt, forteller han.