Arbeidet med tidenes største plan for helse og omsorg i Molde, «Mitt liv – mine valg – min tjeneste» 2018-2025, er ferdig. Den slår fast at kommunen må sette inn støtet i begge ender av omsorgstrappa: både på forebyggende tiltak men også utbygging av heldøgns omsorgstilbud.

– De aller fleste har ønske om å greie seg best mulig og lengst mulig i sin egen heim, sier leder for prosjektgruppa, fagsjef for pleie og omsorg Kjersti Bakken, til Romsdals Budstikke.

Sjukeheimsplasser i spill

Det nye er at plana omfatter helsetjenestene, Tiltak funksjonshemmete og Ressurstjenesten. Sammen med pleie og omsorg ses alt under ett. I tillegg har Nesset og Midsund bidratt i arbeidet.

Tirsdag legges den fram og behandles av politikerne i plan- og utviklingsutvalget.

– Er du stolt over å ha plana klar?

– Ja, stolt og glad på vegne av prosjektgruppa og alle som har bidratt. Vi har ikke tidligere sett så mange tjenester under ett, og det er et mer framtidsblikk enn før. I tillegg er det faktisk den første heldigitale kommuneplana, forteller Bakken.

– Hva blir den største jobben?

– Den begynner når plana er vedtatt av kommunestyret i oktober. Da skal handlingsdelen settes i verk.

– Mange lurer sikkert nå på hvilke sjukeheimer i kommunen som er aktuelle for å bygges ut?

– De får lese handlingsdelen (kapittelet om strategier og tiltak, journ. anm.) som også har mye om tidlig-innsats og forebygging. Vi har ikke hatt tid til å fullt utrede hvor det er mest hensiktsmessig å utvide heldøgnstilbud. I høringsfasen får vi nok en del innspill, så får vi se hva politikerne ønsker og vil prioritere, sier Bakken.

Får utfordringer

Plana slår fast følgende hovedutfordringer i framtida:

-Utfordring med rekruttering og nok kompetanse.

-Økende antall personer med behov for kommunale helsetjenester.

-Økt kompleksitet i oppgaver og behov til brukerne.

-Riktig dimensjonering i takt med disse endringene.

-Samhandling og koordinering av tjenestetilbudet.

Sjukeheimsplasser må øke

Dagens helse- og omsorgsplan fra 2013, «Lengst mulig i eget hjem»", gjelder til 2020. Da la man ned 16 sjukeheimsplasser og styrket heimesjukepleien, men over tid har kommunen erkjent at antall sjukeheimsplasser likevel må opp.

En videreføring av dagens dekningsgrad for gruppa 80+ tilsier et behov for ca. 30 nye sjukeheimsplasser fram mot 2025, i tillegg til utvidelse av Råkhaugen (se egen sak).

Demenstilbud med mange hull

Med et økende antall eldre, vil også flere leve med demens.

I dagens demensomsorg er det et hull i omsorgstrappa som må fylles for at personer med demens kan bo heime lenger, og for å hindre at pårørendebelastningen blir urimelig stor.

– Dagens tjenester i hjemmet er ikke organisert på en slik måte at de kan ivareta personer med demens på en god og helhetlig måte, skriver faggruppa.

Demente har verre for å finne plass i egnete bofellesskap og i sjukeheimsdriften er grunnbemanningen for lav for disse.

Behovet for dagaktivitetsplasser, som kan utsette behov for sjukeheimsplass med 1–2 år for denne gruppa, vil øke betydelig de neste 10–12 åra, men

tilskuddet fra Helsedirektoratet faller bort fra 2020.

Et eget demensteam foreslås startet i 2019, først med to stillinger, så med flere faggrupper.

Vil mangle ansatte

Stadig flere tjenestemottakere i det kommunale hjelpeapparatet har sammensatte lidelser, både kroppslig og mentalt. Det gir en utfordring med å skaffe nok kompetanse.

Samtidig blir de ansatte eldre. Gjennomsnittsalderen er i dag på 47 år. I planperioden vil 265 av totalt 1160 arbeidstakere nå pensjonsalder.

– Ansatte og deres kompetanse er alt. Det er derfor det er et så viktig punkt i plana, påpeker fagsjef Bakken.

Bruk av frivillige på flere felt, med god opplæring, blir meget viktig, slår plana fast. En egen frivilligkoordinator for helse- og omsorgstjenestene foreslås opprettet fra 2019.

«Brukeren i sentrum»

Plana setter brukeren i sentrum ved å ha hovedfokus på egenmestring, medvirkning og deltakelse i all tjenesteutøvelse. «Hva er viktig for deg?» skal legges til grunn i samhandlingen med brukeren, heter det.

– Er fokus på mestring, medvirkning og deltakelse også et resultat av at kommunen erkjenner at den ikke vil ha kapasitet til et veldig høgt tjenestenivå i framtida?

– Både og. Regjeringen har signalisert at kommunene må forberede seg på trangere tider. Vi må satse på tidlig innsats, men sjølsagt er det utfordringer som kommer. Forebyggende helsearbeid går over lang tid. Det sporet må vi uansett følge. Nasjonalt er det lagt et løp for å styrke de lavere nivåene av omsorgstrappa, som eldrereformen «Leve hele livet».

– Det står at «gevinsten av digitalisering og velferdsteknologi forventes å gi både kvalitative og økonomiske gevinster, men det er for tidlig å tallfeste.» Er det fare for å ha for stor tro på slike gevinster?

– Velferdsteknologi er ennå lite implementert i Norge, så det er utfordrende å finne gode tall på «gevinsten», men vi må ha tro på at vi kan hente ut noe. Det kan være både i kvalitet og egenmestring for den enkelte. Det kan også dempe behovet for kommunale tjenester for noen, sier Bakken.