1. Bud og omegn hagelag fyller 20 år og markerer dette med jubileumsfest på Breidablik i Bud 5. juni. Du er leder for hagelaget. Hva skal foregå på festen?
– På festen skal vi ha et flott foredrag av Dagfrid Enga fra Fosen hagedesign. Temaet er «Hvordan få en lettstelt og vakker hage på en enkel måte». Vi skal ha en 20-årskavalkade med bilder fra aktiviteter gjennom åra.
Det blir sjølsagt et bugnende kakebord, og mulighet til å komme med en hilsen. Vi har invitert både nabohagelag og folk fra fylket. Festen er åpen for alle.
2. Hvem stiftet hagelaget i 1998, og hvorfor?
– Hagelaget ble stiftet av Magnhild Tøvik, Lillian Kleppen, Åse Sæterøy og meg sjøl. Vi hadde vært medlemmer av Norges Hageselskap i noen år, og ville gjerne opprette et lokalt hagelag. Intensjonen var å ha noen møter i året for å fremme interessen for hage.
3. Hvordan har folk flest merket aktivitetene deres?
– I det offentlige rom har vi vært aktive hele tida. Blant annet plantet vi tusenårstreet ved Bud kirke i år 2000. Da den nye gravplassen åpnet i Bud ordnet vi alleer langs parkeringsplassen. Samme sted har vi, i samarbeid med kirkevergen, laget noen sammenplantinger med egenproduserte planter, og plantet hengebøker. I forbindelse med 300-årsjubileet til Bud kirke plantet vi en hengealm. Vi har plantet krukker i sentrum, bed på skolen og løkblomster i barnehagen. Denne uka skal vi plante epletre i barnehagen. Det holder nok litt lenger enn løkblomstene.
4. Er interessen for hagestell og planting stor? Hvordan er medlemstallet?
– Medlemstallet er stigende. Vi har rundt 30 medlemmer. Oppmøtet avhenger av temaet. Eksempelvis var det godt oppmøte da vi hadde temamøte ved roseekspert Dag Lyngar.
5. Hageeierne i Bud og omegn har en ekstra utfordring med tanke på at de ligger værhardt til ...?
– Ja. De største utfordringene for hageeierne i ytre er værslitasjen og at vi har en forholdsvis lav gjennomsnitts-temp- eratur. En del planter sliter med å bli store om sommeren. Det gjelder å finne planter som passer for vårt klima. Da jeg kom hit for 50 år siden ble det sagt at det ikke vokser noe i Bud, men det er gjort til skamme. Det er mange fine hager i Bud og omegn. Kunnskapen har økt.
6. Interessen for å produsere egen mat øker?
– Ja, de siste fire-fem åra har interessen blitt mye større for å drive med grønnsaksdyrking. Mange dyrker i pallekasser og lager seg kjøkkenhager til dyrking av egen mat. Bærene er ikke så vanskelig å få til. Vi greier også å få til frukt. Hageland Slætta er en god formidler av faglig kunnskap. For å få et vellykka resultat er det viktig å få forståelse for hvordan økosystem og jordforbedring virker. Det går ikke av seg sjøl.
7. Det er vel ikke fritt for brunsnegler i Bud og omegn heller?
– Nei, det er ikke fritt ... Den er nok plagsom for mange. Man må følge med og ikke la den ta overhånd. Jeg gikk daglig i området rundt hagen i fjor. Det gjelder å stoppe den før den kommer til hagen.
8. Hvis man er nybegynner og vil opparbeide en fin hage, hva skal man begynne med?
– Det kommer an på hvor man bor, hvor mye vind og hva slags vind man har. Man må finne ut hvordan klimaet er i hagen, og bestemme seg for om man skal ha prydhage, nyttehage, plantesamling, trivselshage, om barn skal bruke den, og så videre. Det er mange hensyn å ta. Jeg regner med at foredraget på jubileumsfesten gir noen nøkkelsvar.
9. Hva var bakgrunnen for din interesse for blomster og planter?
– Den er medfødt. Jeg har vokst opp på gard og alltid vært delaktig i hage- og jordarbeid. Far stelte hagegangene i restene av en gammel barokkhage. Etter hvert fikk jeg mitt eget bed.
10. Du er handvevermester. Hvilke likheter har blomster og hagearbeid med veveryrket?
– Det første jeg laget i damask var et skjerf i silke og kashmir med bilde av «cunningham white», en rododendron. Om vinteren henger bladene ned, og knoppen stor opp. Knopp og blad ble ornamentert og jeg laget et mønster av den. I kirketekstilene mine henter jeg også inn blomstersymbolikk. Jeg er nok mye påvirket av naturen i arbeidet jeg gjør.