ÅLESUND: April-rapporten fra Helse Møre og Romsdal er nedslående lesning hva gjelder økonomisk kontroll. Bare i april har foretaket et avvik på minus 9,8 millioner kroner i forhold til budsjettet.

De første tre månedene gikk til sammen nær 2 millioner dårligere enn budsjett. Så langt i år blir dette 11,8 millioner dårligere enn budsjettert.

Lønnssprekk på 23,3 millioner

Bemanning er i all hovedsak årsaka til det voldsomme underskuddet i april. I rapporten fra Helse MR står det at lønnsbudsjettet bare i april er overskredet med 10,2 millioner kroner.

Så langt i år ligger lønnsutgiftene hele 23,3 mill. kr over budsjett.

31 mill. i minus på variabel lønn

Ser man på variabel lønn – tillegg for overtid, kveld, natt, helg og helligdager – da er tallene enda verre: Så langt i år er det betalt over 31 millioner kroner mer i variabel lønn enn budsjettert. Bare i april var tallet 8,6 millioner.

Avsnittet konkluderer slik: «Ein har ikkje klart å redusere dei variable lønskostnadene slik som føresett i budsjettet.»

Økt aktivitet i somatikken

Riktig nok var inntektene i april 3,6 millioner høgere enn budsjettert, grunnet økt aktivitet, særlig i somatikken. Men den gevinsten hjelper lite med galopperende lønnsutgifter og høgere vareutgifter og andre driftskostnader.

Stevner mot 40 mill. i minus

Situasjonen per i dag gjør at helseforetaket styrer mot et underskudd for 2018 i forhold til budsjett på 40 millioner kr.

Remme: legger to løp

April-rapporten skal behandles på neste styremøte i Helse Møre og Romsdal, 13. juni.

I en generell kommentar skriver adm.dir. Espen Remme at man på styremøtet vil gå nærmere inn på behovet for omstilling og tiltak for å snu utviklinga:

– Omstillinga må følge to parallelle løp. Kortsiktige tiltak for å stoppe overforbruk og reduserer lønnsutviklinga, i tillegg til tiltak i den langsiktige utviklinga, skriver han.

Remme skriver også at administrasjonen i junimøtet vil legge fram ei sak på hvordan foretaket kan redusere sjukefraværet.

Lykkes ikke med gyllen regel

Ellers går det fram at foretaket i april ikke lyktes med å nå målene med det som fra ministeren og ned gjennom hele helsevesenet er erklært som det store målet: at veksten på rusfeltet og i psykisk helse skal være større enn for somatikken. Dette kravet kalles den gylne regel:

Det eneste av alle delmålene i den gylne regel som ble nådd i april, var ventetida for psykisk helsevern voksne.

Men i hovedak var veksten høgere i somatikken enn for psykisk helsevern – altså det motsatte av den gylne regel.