– Som konserndirektør for HR (Human resources) og kommunikasjon var du denne uka på den årlige NHO-konferanse i fylket og snakket om kompetanseutvikling i Brunvoll. Hva var inngangen din?

– Jeg fokuserte på det som egentlig har vært vår strategi gjennom hele Brunvolls historie – det å ha lokalt eierskap, være langsiktig i valgene man tar både i gode og dårlige tider, og hvordan vi jobber med kompetanseutvikling hos oss for å fortsette å kunne produsere verdens beste thrustere og thrusterutstyr. Vi har jo faktisk også vokst i nedgangstider. Kjøpt opp et selskap.

– For Brunvoll er det viktig å ta imot lærlinger. Hvorfor?

– Vi har som regel rundt 20–30 lærlinger hos oss. Hovedbudskapet; når vi tar inn lærlinger så har vi en plan med det. Vi rekrutterer sjølsagt andre en lærlinger – men målet er å ha et stort mangfold av ansatte. Det er viktig. For det som gjør Brunvoll unikt er at vi har produksjon i Norge. Det betyr at vi har mange fagfelt samlet her. Vi trenger derfor stor spredning i kompetansen. Vi har et stort ingeniørmiljø, vi har ansatte med doktorgrader men vi trenger også lærlinger i de fleste fagfelt innenfor produksjonen vår.

– Du sier at mye av det de lærer hos dere er ting de ikke kan lære på skolen – hva tenker du på da?

– Kompetanse er ikke bare teori. Det mange driver med hos oss er håndverk. Og da må du trene. Men det går også på holdninger. Hva er bedriftens holdninger? Til kundene og til det vi faktisk skal levere fra oss. Slik er det også med teknologi. Du kan kjøpe maskiner, men de er likevel ikke fiks ferdige til vårt bruk. Man må vite hvordan man bruker dem, kanskje utvikle dem videre. Og så må man forstå produktet for å kunne ta i bruk teknologien. Da er den interne kompetansen viktig.

– Hvor henter dere lærlinger?

– Stort sett fra Romsdal videregående og Fræna videregående skoler. Nå er vi for øvrig litt bekymret, for vi ser at søkningen til TIP-fag (red.anm.: Teknikk og industriell produksjon) er lav. Det kan bety at vi kommer til å få problem med rekrutteringa.

– Tar dere inn færre lærlinger i nedgangstider?

– Brunvoll har faktisk tatt inn like mange lærlinger i nedgangstider, også når vi har hatt permitteringer og nedbemanning. Det er en forståelse for det hos de ansatte. Vi vet at vi er i en syklisk bransje, og noen av dem som har måttet gå har kanskje sjøl kommet inn som lærlinger. Vi trenger å fylle på med ungdommer, og dessuten – har vi ikke et skoletilbud lokalt – da vil vi komme til å slite i framtida.

– Hvor mange lærlinger ansetter dere?

– Av de 229 lærlingene Brunvoll har tatt imot siden 1968 er 88 fortsatt ansatt hos oss. Vi har ansatt de fleste som har hatt lærlingeplass her, men ikke ansatt i de åra vi har hatt nedbemanning og permittering. Men noen av disse har vi ringt til når tidene bedrer seg. Hentet de inn da.

– Viktig å knytte til seg lokal arbeidskraft tidlig?

– Ja. Og vi liker å tro at Brunvoll er en attraktiv arbeidsplass. En godt sted å jobbe, spennende og med stor trivsel. De som jobber her er stolt både av arbeidsplassen sin og av produktene våre. Vi er en arbeidsplass i stadig utvikling. Nå ser vi at stadig flere ungdommer fortsetter på skolen etter at de har vært lærling. Men så kommer de tilbake til oss med ingeniørutdanning og med fagbrev tatt hos oss. Disse blir de aller beste ingeniørene.

– Er bedriftene flinke nok til å ta imot lærlinger?

– Jeg føler det svinger veldig med markedet. Vi har tett dialog med Romsdal forum for teknologiske fag, og der diskuterer vi dette. Det er klart at hvis en bedrift ikke har noe arbeid å tilby en lærling, så bør en heller ikke ta imot. Men generelt mener jeg at flere bedrifter burde ta imot lærlinger, slik at ansvaret ikke alltid faller på de store bedriftene. Det er viktig å tenke generasjonsskifte, at ungdom ofte tar teknologi fortere, at de kan utfordre det etablerte og den kompetansen som allerede er i bedriften og komme med nye ideer. Vår erfaring er også at god aldersspredning blant de ansatte skaper en veldig god dynamikk.

– Hvorfor er det viktig å tilby ungdom en slik mulighet?

– Det er viktig å tilby ungdom praktisk retta yrker. Det er nok teori, for å si det sånn. Noen er også skolelei, og da er det bra at de får brukt seg sjøl på en annen måte. Å sitte på skolebenken er ikke nødvendigvis en god hverdag for alle. Og så ser vi at det å få et fagbrev skaper yrkesstolthet. Vi har mange fagfelt hos oss, og mange veger å gå. Ungdommene ser at de kan jobbe med noe konkret. Og det at det er et lokalt arbeidssted tror jeg også er viktig for noen. Det at de kan bety noe i lokalsamfunnet sitt.

– Noen solskinnshistorier?

– Vi har jo hatt noen ungdommer som vi har vært litt usikre på når vi har tatt dem inn. Kanskje har de hatt høyt fravær på skolen, for eksempel. Da er vi prisgitt gode ledere som backer opp de som de får under vingene sine. Og vi er heldige som har det – ledere som virkelig ser ungdommene. Som til og med i noen tilfeller har dratt hjem og hentet dem om morgenen, dersom de har slitt med å komme seg opp i tide. Det er omsorg, det.

– Hvem lærer dere av?

– Vi har et tett samarbeid i Romsdal forum for teknologiske fag. Der utveksler vi erfaringer, og jeg ringer gjerne folk i nettverket – for eksempel til Vard eller Glamox. Eller til klyngenettverket Ikuben. Men vi er også i dialog med bedrifter på Sunnmøre. Det er viktig for alle at vi har et profesjonelt næringsliv i området. At vi kan hente inspirasjon fra hverandre. Og jeg synes vi snakker lett sammen.

– Hva var din veg inn i Brunvoll?

– Jeg bodde først ti år i Brussel der jeg både studerte og jobbet. Deretter ble det ti år i Oslo, der jeg jobbet med rekruttering. Men jeg var faktisk i mammapermisjon da jeg så at Brunvoll søkte etter HR-direktør. En spennende jobb, samt muligheten for barna til å få et tettere forhold til besteforeldra gjorde at vi ville hjem igjen. Men man er jo gjerne to som skal flytte hjem, så at Molde har et mangfold av arbeidsplasser er viktig. Det gikk bra for oss. Ikke alle er like heldige.