molde: – Jeg er bekymret for rekrutteringa. En stor del av bøndene i Møre og Romsdal er over 60 år. Vi trenger nye inn hvis vi skal holde det i gang. Og det er et ønske om at vi skal utdanne brorparten av dem i eget fylke. Hvis ikke eksporterer vi dem til andre fylker, sier fylkeslederen i Møre og Romsdal Bondelag.

Han peker på at det i utdanningsutvalgets behandling av investeringsprogrammet for fylkeskommunale bygninger i 2018 legges opp til å utsette de planlagte investeringene ved Gjermundnes i to år, og skyve oppstart til 2020.

– Lite framtidsretta

– Alle er enig i at noe må gjøres med skolen. For hvem er det som etter hvert vil gå på en naturbruksskole med båsfjøs? Båsfjøs er tillatt til 2034, men er på dispensasjon fra forskriften. Det er lite framtidsretta å undervise i en driftsform som egentlig er forbudt. Opplæringen bør skje i et løsdriftsfjøs med melkerobot, sier Mikkelsen. Han mener det også må gjøres noe med boforholdene.

– Vi ønsker jo elever fra hele fylket, så det må være et internat der. Og da må boforholdene være av en annen standard enn den de har i dag, sier han.

– Hva blir konsekvensen hvis pengene ikke kommer nå?

– Etter hvert tror jeg det fører til at ungdom ikke gidder søke på denne utdanningen. Og hvis søkertallet synker, er det jo fort at politikerne legger ned hele skolen, sier han.

– Samferdsel trumfer alt

Mikkelsen mener en eventuell utsettelse vil si mye om politikernes prioriteringer.

– Det er et signal fra politikerne om at de prioriterer samferdsel foran utdanning. Samferdsel trumfer stort sett alt, og det er så dyrt at det går utover stort sett alt annet i dette fylket, sier bondelagslederen.

– Men det finnes andre viktige ting også. Jeg snakker for næringa mi, naturligvis. Og vi har én skole for hele næringa. Landbruket blir jo ikke nedlagt om skolen forsvinner, men da vil vi ikke lenger utdanne våre egne i eget fylke, sier han.

Saka skal opp i fylkestinget i juni. Bjarne Elde, leder i utdanningsutvalget i fylket sier dette;

– Vi må se hva vi er i stand til å bære av investeringer framover. Vi kan måtte ta ned investeringstakta, for eksempel på skolebygg. Vi ønsker sjølsagt størst mulig framdrift, men vi må også være realistiske. Det er mange skolebygg som står på lista den kommende tiårsperioden, alle er høyt ønska prosjekt, sier Elde.