MOLDE: Det fødes ikke like mange barn i Møre og Romsdal som før. Situasjonen er den samme i hele landet: Norge har hittil i år de laveste fødselstallene på 30 år!
Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå bekrefter utviklingen: Fødselstallene i byene holder seg ganske høye, mens det i mange omlandskommuner og små distriktskommuner fødes færre barn enn tidligere. En slik utvikling får konsekvenser.
Byene styrker seg
– Fødselstallene blir svært viktig når man ser på sentraliseringen. Tidligere var det ofte store barnekull i distriktene. Nå er situasjonen snudd på hodet. I Møre og Romsdal er halvparten av fødslene barn som hører til i de tre byene Ålesund, Molde og Kristiansund. På sikt får dette utslag for eksempelvis skolestrukturen i kommunene. Politikerne må ikke se seg blind bare på folketallet, men være ekstra opptatt av fødselstallene, sier fylkesplansjef Ole Helge Haugen til Romsdals Budstikke.
De siste folketallene viser at Molde de tre første månedene av året økte folketallet med 39 personer, Ålesund økte med 120 og Kristiansund med 34 personer.
I løpet av de siste 15 månedene har Molde vokst med 117 personer, Ålesund har vokst med 431 personer, mens Kristiansund samlet har minus 108 innbyggere.
Virker inn på skoletilbudet
– Hvorfor er fødselstallene så viktig å følge med på, Ole Helge Haugen?
– Får en kommune mindre tilvekst, vil det sette fart i sentraliseringen. En slik utvikling er ikke enkel å snu. Fødes det færre barn i en kommune, vil det bli færre barn i barnehagen, færre elever i grunnskolen. Befolkningen samlet blir eldre. Vi ser det de to siste generasjonene: Fraflyttingen fra Bygde-Norge har gått stadig fortere. Ungdom og unge folk skaffer seg utdanning og får seg jobb i og i nærheten av byene, forklarer Haugen.
Utdanning skiller stort
Utdanning har blitt nøkkelen til folketallsvekst.
– I byene og i sentrale strøk blir utdanningsnivået blant folk stadig høyere. Har du tatt høyere utdanning, eksempelvis fem-seks år, vil jobbmarkedet påvirke valget av arbeidssted og hvor du velger å bo. Gapet mellom kommuner der innbyggerne har høy utdanning og kommuner med lavere utdanningsnivå, vil bare økt og øke de neste åra, mener Haugen.
– Vi ser at Molde og Ålesund og Kristiansund vokser, mens folketallet i mange omlandskommuner sakte går ned. Ødelegger byene for nabokommunene?
– Nei, situasjonen er snudd helt på hodet. Se på Ålesund, der er veksten så sterk at den driver fram en vekst også i nabokommunene Sula, Giske og Skodje. Kommunene der er så sterkt vevd samme som bo- og arbeidsmarked at Ålesunds vekst gir vekst også i nabokommunene. Likedan er forholdet mellom Molde og Fræna. Frænas vekst henger sammen med arbeidsplassveksten i Molde.
– Du får ikke til vekst i distriktskommunen ved å stoppe veksten i byene der det kommer stadig flere arbeidsplasser, legger Ole Helge Haugen til.
Hver kvinne får færre barn
I Møre og Romsdal burde det vært en fødselsrate på 2,1 for å opprettholde folketallet i alle kommunene. Det vil si at i stedet for at gjennomsnittskvinnen som føder barn, får 1,8 barn, burde født 2,1 barn.
– I dette fylket ville folketallet gått ned hvis vi ikke hadde hatt innvandring, forklarer Haugen.
Flytter til mer sentrale strøk
I Møre og Romsdal er det stor oppmerksomhet for å få unge og voksne til å etablere seg i kommunene her framfor å flytte til mer sentrale strøk.
– Ser vi på hvor folk flytter innenlands, viser det seg at 86 prosent av dem som flytter, drar til et område som er mer sentralt enn stedet de bodde før. Slik fungerer sentraliseringen, sier Haugen.
Blant de 10 kommunene Romsdals Budstikke dekker, hadde fire kommuner vekst i folketallet årets tre første måneder: Molde, Fræna, Gjemnes og Aukra. De øvrige seks kommunene hadde nedgang i folketallet, kraftigst nedgang hadde Midsund med minus 12. På 15 måneder har Midsund mistet 48 innbyggere.
