MOLDE: – For min del er det uaktuelt å bruke fylkeskommunale penger på en slik utredning, sier Kristin Sørheim.

Hun avviser samtidig ikke en utredning av Romsdalsaksen, men er klar på at det er staten som da må ta regningen.

– Det har for Møreaksens del nærmest blitt et folkekrav at en får dokumentert at den er det beste og rett valgte prosjektet. Jeg tror Møreaksen vil stå seg på at en får det - og for at den får legitimitet i framtida. Jeg synes vi bør ta oss tid og få en utsjekk på Romsdalsaksen som alternativ. Om ikke annet, så for Møreaksen sin del, sier Kristin Sørheim.

– Vi har tid

– Så er det slik at det i NTP ennå ikke er satt av nok penger til Møreaksen. Det er satt av bare to milliarder kroner i bompenger i den første delen av NTP, og seks milliarder kroner etterpå. Vi har tid nok til å sikre oss, og likevel få oppstart på Møreaksen slik det er tenkt i NTP, sier Kristin Sørheim.

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) har på sin side gitt uttrykk for at fylkeskommunen må ta kostnaden om den ønsker en utredning av Romsdalsaksen.

– Ikke alternativet

– Jeg tror ikke det er alternativet. Slik det ligger an nå, tror jeg heller ikke fylkesadministrasjonen har tid til å lage saksframlegg på denne saken til junitinget. Jeg tror den blir skjøvet ut til over høsten, sier Kristin Sørheim.

– Hvem skal betale en utredning av Romsdalsaksen om ikke fylkeskommunen?

– Det er et statlig prosjekt. Hvis staten synes det er viktig å se på om det ble foretatt et rett valg med Møreaksen – og om en kan spare kostnader ved å velge en alternativ teknologi – er det klart at det er staten som må ta kostnaden, hvis de ser seg tjent med det. Her er det spørsmål om både teknologi og trase, sier Kristin Sørheim.

– Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har hittil ikke vært villig til at staten skal ta kostnaden?

– Han har ikke blitt spurt på annen måte enn i avisintervju. Jeg greier ikke å forholde meg bare til avisintervju og presseoppslag. Jeg tenker at vi må håndtere dette på en mer formell og ordentlig måte.

– Har det noen betydning for ditt syn på valg av fjordkryssingsalternativ at det ene innebærer at rundt. 4.700 innbyggere i Auka og Midsund får fastlandsforbindelse – og at det andre ikke gjør det?

– Ja, jeg tenker at den største fordelen med Møreaksen er at Midsund får fastlandsforbindelse, og at den gir mulighet for at Aukra også kan få det. På den andre siden blir da fylkeskommunen sittende igjen med Langfjordforbindelsen, som også må løses som ferjeavløsningsprosjekt fram i tid. Fylkeskommunen vil uansett trase som blir valgt over Romsdalsfjorden, bli sittende igjen med fylkeskommunale ferjeavløsningsprosjekt – enten på den ene eller andre siden – som vi må løse, sier Kristin Sørheim.

Støtter Møreaksen

NHO Møre og Romsdal, Næringsforeningen Ålesundsregionen, Molde Næringsforum, Romdal regionråd, Sunnmøre regionråd, Maritimt forum Nordvest og Mafoss (Maritim forening for Søre Sunnmøre), gikk i en felles uttalelse nylig ut med full støtte til Møreaksen.

– Hva er din kommentar til uttalelsen?

– Dette er ikke noe nytt - og ikke uventet. Jeg tenker at det heller ikke er behandlet i alle kommuner. Men vi ser hva de sier og hva de ønsker. Dette er ett av mange innspill i saken, sier Kristin Sørheim.

Kartskissen viser Møreaksen i rødt og Romsdalsaksen i blått. Illustrasjon: Romsdalsaksen AS Foto: Romsdalsaksen AS