– Jeg gikk opp på taket av Plassen og kikket utover. Laget skisser av øyene på fjorden. Tegningene er utgangspunkt for noe av det jeg skaper her, sier Matthew Luck Galpin (56), som 16. mai begynte å jobbe fram kunstinstallasjoner og verk i Møre og Romsdal kunstsenter i anledning den første av fire prosjektuker i 2018.
Ikke fotografisk
Måten øyene han så fra Plassen-taket blir gjenskapt er utradisjonell. Galpin tar på seg et sjøllaga horisontalt periskop som gjenspeiler det som skjer på siden av kroppen når man kikker rett fram. Deretter fester han papir i hjørnet på kunstsenteret, og tegner med armene til siden - etter hukommelsen
– Jeg må bruke både den gode hånda mi, som er venstre, og høyrehånda. Det er ikke meningen at resultatet skal være fotografisk, men det skal oppleves som en «skumringsvirkelighet». Når jeg myser blir det troverdig, sier Galpin.
Prosess framfor resultat
Det er fjerde året Møre og Romsdal kunstsenter har prosjektuker hvor publikum kan følge kunstnere i prosess. De tre øvrige prosjektukene i år skal foregå andre steder i fylket. Prosjektukene skal gi djupere forståelse for arbeidet som ligger bak kunsten, ifølge daglig leder Kristin Mandt Heim.
Det passer Galpin utmerket.
– Jeg jobber ofte sånn. Veien blir til mens jeg går. Prosessen er ofte vel så viktig som resultatet. Jeg ante ikke hva jeg gikk til her. Hvis man vet hva man driver med, bør man slutte å gjøre det, smiler Galpin.
Liker Schwitters intensitet
Galpin har tidligere vært gjesteprofessor ved flere kunstadakademi i Norge. Han har også vært i Molde før. For fem år siden jobbet han med et Schwitters-performance-prosjekt på Hjertøya. I likhet med Scwhitters jobber Galpin i skjæringspunktet mellom flere kunstformer.
– Jeg liker Schwitters intensitet. Det kjennes godt og kjent å komme hit igjen, sier Galpin.
Identitet
Galpin ble adoptert som ettåring og vokste opp i London. De biologiske foreldrene er fra Argentina og Sri Lanka. Det å finne tilhørighet, sin identitet har vært en drivkraft i Galpins kunst. Tidligere har han jobbet med et tilsvarende prosjekt i leire, hvor han har laget fjellkjeder fra Argentina med den ene hånda, og Mars med den andre.
– Jeg skal nok gjøre noe med leire her også. Med instrumentet på hodet kan jeg ikke se framover, bare til siden. Du vet, der engelen og djevelen er. Det er der det skjer. Det du ser rett framfor deg er gjerne referanser til det du allerede har gjort.
Griper publikum
Prosjektukene går fra 16. til 26. mai, og publikum kan følge prosessen fram til siste dag, når Kristin Mandt Heim skal samtale med kunstneren kl. 13.
– Det er et fascinerende prosjekt, som vi ikke aner resultatet av. Publikum blir grepet av det han forteller. Vi ønsker å ha disse prosjektukene for å vise prosessen bak arbeidet. Utstillingene er jo ofte ferdig når de presenteres her, sier Mandt Heim.
– Fratar seg sjøl kontrollen
– Det er interessant at Galpin fratar seg sjøl kontrollen på den måten han gjør her. Han går inn i prosessen med våkenhet på det som skjer undervegs, sier formidler og koordinator Heidi Rødstøl ved Møre og Romsdal kunstsenter.
Galpin er for tiden Artist in Residence ved Imperial College. Prosjektet støttes av Bildende kunstneres hjelpefond.