Sola skinner, det er stille sjø og en flott dag for en tur med båt til Moldeholmene. Men Håvard Wiggen har ikke satt kursen til sjøs for å nyte sommerværet. Han skal sjekke minkfellene som er satt opp på Moldeholmene. Etter initiativ fra Norsk Ornitologisk Forening i Møre og Romsdal, har det akkurat blitt startet et prosjekt på Moldeholmene, liknende det som gjennomføres på Tautra, Veøya og Smøla.

– Det er et samarbeid på tvers av organisasjoner. Ornitologene (NOF), kommunen, Statens Naturoppsyn, og vi som jobber i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) Møre og Romsdal, samt jegere i lokallaget til NJFF Molde, sier Wiggen, som er ansatt som friluftsvegleder i NJFF Møre og Romsdal.

Perfekt på Moldeholmene

Forrige uke hadde han et treff på Skaret hvor lokale jegere fikk informasjon om jakta på minken, slik at flere etter hvert kan hjelpe til. Jakta foregår ikke med gevær, men med feller som blir satt ut i det som er naturlig terreng for minken.

– Her ute på holmene er det et drømmeområde for mink. Det er grunt og fint, og kun oter som kan true den, sier Wiggen.

At det er et perfekt habitat for minken, er skyldes også at det er perfekte forhold for hekking. Flere fugleslag bruker holmene når de hekker om våren.

– Egentlig skal det ikke være noe som truer fuglene her ute, det er langt fra land. Men så har vi minken da, som egentlig ikke hører heime i norsk natur. Ternene prøvde å etablere seg her i fjor, men mink utraderte hele kolonien, sier Wiggen.

Minken er svartelistet av myndighetene i Norge, og er til stede på grunn av rømming fra pelsdyroppdrett, noe kombinert med at de ble satt fri av dyrevernsaktivister.

– Veldig mange mink døde jo, siden de ikke var i stand til overleve ute i den frie naturen. Men de som har overlevd, de er svært tilpassingsdyktige, og truer de dyrene som har brukt hundrevis eller tusenvis av år på å utvikle sine egenskaper. Fuglene har ingen forsvarsmekanismer mot minken.

En ekstrem jeger

Minken er en grei svømmer, men den er rask og smidig på land, men en ekstraordinær manøvreringsevne. Og så er den ekstrem jeger, skal vi tro Wiggen.

– Når minken finner mat, så tar den alt den finner. Den lar det ikke være igjen noe til seinere. En enkelt mink kan tømme en koloni med terne ganske kjapt alene. Den tar ikke de voksne, men alle de små, forklarer Wiggen.

Han sier minken i likhet med mår og jerv dreper alt de kommer over, for å ha noen reserver til seinere dersom de ikke finner mer mat.

– Hadde minken bare drept et par stykker og spist dem, hadde det ikke vært noe problem. Men den tar alle kyllingene når den først kommer over kolonien, sier Wiggen.

– De siste femti åra har stort sett alle sjøfugler i Norge stupt i bestand. Minken skal ikke få all skylda, men den er en betydelig faktor der den er til stede, og så tar den så store byttedyr i forhold til sin egen vekt. De er rett og slett for effektive jegere, slår Wiggen fast.

Satt ut feller

Han forteller at det for dem år siden var tomt for mink på Tautra, men at det kom tilbake to unge mink der i fjor. Man må holde trykket oppe på jakta for at den ikke skal returnere og etablere seg på nytt.

Nå har det stått seks feller lengst vest på holmene i et par uker, foreløpig uten fangst. Fellene blir kontinuerlig vurdert flyttet i forhold til hvor det er naturlig at minken beveger seg og kommer i land.

– Vi setter ikke fellene på de mest populære utfartsstedene, sjøl om det ikke skal være noe fare for folk. De er svært trygge, og nå får jo folk lese om dem i avisa. Da behøver ikke kajakkpadlerne som padler mellom holmene bekymre seg om de ser noen svarte bokser på land, sier Wiggen.

Boksene er merket med advarsel om berøring. Det er en firkantet boks, mellom 20–30 centimeter i hver retning, med to rør ut til sidene. Inni boksen er det en felle som løses ut når minken stikker hodet inn og tråkker på en plate som løser den ut, liknende en musefelle. Krafta er så stor at minken dør momentant, så fangstmetoden skal være så human som mulig.

Lokkes med minklukt

– Rørene på sidene er der for å hindre at andre dyr eller mennesker skal kunne være uheldig å løse ut fella. Rørene er 70 mm i diameter for å hindre at for eksempel oter skal kunne gå i fella. Dette kalles selektiv fangst. De eneste andre dyrene som kan finne på å komme seg inn er rotter eller røyskatt, men ingen av dem vil nok være spesielt interessert i å oppsøke lukta av mink, forteller Wiggen.

For det som tiltrekker seg minken er ikke en bit med ost, men bomullsklumper med lukta av mink fra et annet territorium. Minken har en svært kraftig og distinkt lukt fra sine duftkjertler, og de er svært opptatt av å ha sitt territorium. Når en mink har blitt fanget et sted, blir lukta brukt som lokkemiddel i feller andre steder.

Vil unngå nye kull med mink

– Hvis vi får fjernet minken her, vil vi redusere antall feller, slik at vi bare har noen i minkens tilkomstområde til holmene. Vi setter inn en innsats nå på våren, før det kommer et nytt kull. Mink som blir født nå på våren har samme størrelse som mora i august og er i september/oktober klare for å jakte på egen hånd og skaffe seg sitt eget territorium, sier Wiggen.

På turen ut til holmene ser vi fiskemåse, gråmåse, svartbak, tjell, ærfugl, et par terner og grågås, samt noe andre småfugler. Prosjektet er i utgangspunktet utviklet med tanke på rødnebbterne og makrellterne, som hekker i området her, før de flyr tilbake til Sydpolen.

– Hvis dette minkeprosjektet lykkes, vil det slå ut positivt for alle andre fuglearter også, som ærfugl for eksempel, sier Trygve Brunvoll, sekretær i NOF Møre og Romsdal.

Mindre sjøfugl

Han har sammen med andre ornitologi-interesserte sett fallende bestand av sjøfugl i Moldeområdet.

– Jeg husker i oppveksten, da var jeg mye ute på holmene, og det var store mengder terne hvert år. På 1970-tallet startet minkproblemene, og ternene forsvant i takt med at det ble mer og mer mink, sier Trygve Brunvoll.

– Hvorfor det å fjerne minken så viktig at dere har tatt initiativ til dette prosjektet?

– Det handler om at det skal være et mangfold i naturen. Ting hører sammen, og det skal være en naturlig balanse. Men minken er en fremmed art som egentlig ikke hører heime her, og den ødelegger balansen med måten den jakter på, sier Brunvoll.