Årets 17. mai-taler på Batnfjordsøra er ordfører Knut Sjømæling. Sjømæling innrømmer at talen ikke er kommet på papiret ennå, men har er fast bestemt på at han vil snakke om samhørighet og om framtida for Gjemnes som kommune.

– Jeg har ikke tenkt å bruke 17. mai-talen til politisk agitasjon, men jeg mener det er på sin plass å fortelle tilhørerne hva status er for Gjemnes og snakke litt om utsiktene framover, sier Sjømæling til Romsdals Budstikke.

Endringer vil merkes

– Hva tenker du er mest naturlig for deg å snakke om i 17. mai-talen?

– Vi er i ei tid med endring. Også vi som bor i Gjemnes kommune må belage oss på endringer. Hvilke endringer det blir, har vel ingen helt oversikt over. Jeg tenker det er viktig for oss i Gjemnes å ta grep.

– Hvilke grep tenker du på ?

– Gjemnes ønsker å være en god kommune å bo i for alle innbyggerne. Når jeg snakker om å ta grep, handler det om tiltak vi må gjøre for å kunne tilby innbyggerne mest mulige tjenester. Et enstemmig kommunestyre i Gjemnes har vedtatt at her skal bygges ny skole på Batnfjordsøra. Ny sjukeheim står også for døra. Jeg mener det blir svært viktig at vi nå kommer i gang med disse to store byggeprosjektene fortest mulig, sier Sjømæling.

Byggestart for skolen før jul?

Prosjektet som ligger først i løypa er ny skole på Batnfjordsøra.

– Vi må få på plass formalitetene, blant annet søknad om finansiering. Det er ingen tvil om at det hemmer oss at vi har saka om grensejustering for indre deler av Gjemnes gående.

– Når er det realistisk å starte byggingen av den nye skolen?

– Vi må komme i gang mot slutten av året eller ved årsskiftet 2018/2019, sier Sjømæling.

Når det gjelder ny sjukeheim, tar ordføreren sikte på byggestart i 2019, slik at en flunkende ny institusjon kan tas i bruk i 2020/2021.

Tirsdag la regjeringa fram revidert nasjonalbudsjett og forslagene til endringer i kommunenes økonomi.

Gjemnes får pusterom

Knut Sjømæling er glad for at regjeringa har tatt signalene fra et flertall på Stortinget på alvor: Økonomi skal ikke brukes som pressmiddel for å få små kommuner til å slå seg sammen.

– For Gjemnes kommune utgjør det så vidt jeg husker rundt én million kroner i året som regjeringa hadde signalisert at vi ville miste fordi Gjemnes valgte å stå alene som egen kommune. Jeg er fornøyd med at regjeringa har lyttet til stortingsflertallet når det gjelder denne delen av økonomien. Det skulle jo bare mangle. Men det skjer endringer på mange andre hold som øker presset mot små kommuner, sier Sjømæling.

Nye krav øker presset

– Hvordan opplever du dette presset?

– Det er en villet utvikling at små kommuner bør gå sammen med andre kommuner til større enheter. Vi merker det ved at det stilles stadig nye krav til kommunene; nye krav til brannvern, økte egenandeler kommunene må betale for ressurskrevende brukere, krav om spesielle fagfolk. Flere krav og nye krav innebærer at kommunene sjøl må finansiere tjenestene. Vi kan kalle det stryping av små kommuner. Hverdagen blir iallfall krevende for oss som er små, sier Knut Sjømæling.