Dere som følger med på spalten min, har vel allerede regnet seg fram til at dagens tema vil være «russetid». Selv om russen i teorien ikke er en del av skole-hverdagen, preger den naturlig nok det meste vi gjør nå i mai. 13 års skolegang skal feires med brask og bram – og det før eksamen er bestått og vitnemålet er delt ut. Vi kan diskutere opp i mente om russetiden skal avvikles eller flyttes, men enn så lenge er den som den er og vi må forholde oss til den. Den største endringen de siste årene er ikke selve russetiden, men at elevene starter russeforberedelsene tidligere og tidligere.
Jeg har sagt til mine elever at jeg synes det er uheldig at flere russekroer/samlinger starter før all kommende russ har fylt 18 år – det ekskluderer mange elever, og det blir jo tidsnok nok fester å være med på. Jeg får ikke gjennomslag for det, altså. I tillegg brukes mye tid på å bestille klær, finne bil, lage tema og russenavn til både bil, gruppe og seg selv. I år har jeg lært at det finnes både grupper og vi-som-er-på-bil-sammen. Det vil si at det er ei stor gruppe som f.eks har tre biler sammen, men du kan også være en del av gruppa uten å være med på en av bilene. Da må du betale for å være med å rulle (god gammeldags råning), noe som er forståelig nok. Russebil er jo en stor kostnad. Russebilene har navn slik som det stort sett alltid har vært; gode (og mindre gode) ordspill, og selv om jeg ikke skjønner alle referansene, er det jo litt gøy å tolke de ulike navnene.
Jeg støtter jo at ungdommen skal ha det gøy, og jeg hadde jo selv hatt min minnerikes russetid – men at de stadig bruker mer tid på forberedelsene, er en negativ tendens som går ut over konsentrasjonen og tidsbruket i et ellers så viktig og travelt skoleår.
Når mai nærmer seg, har jeg egentlig bare et budskap til russen: Dere blir garantert sjuke med så store mengder alkohol, dårlig kosthold og lite søvn. Ta hensyn til kroppen - når eksamensperioden begynner 22.mai, vær friske og opplagte igjen!
Russen i seg selv er snille og gjør vel egentlig lite ut av seg. Protestene blir mindre for hvert år når jeg leser opp regelverket for vannbruk og svartelister. På dette området har det faktisk bedret seg kraftig fra en generasjon tilbake. Jeg skjønner jo at det meste foregår på sosiale medier – men heldigvis går ikke Vg1- og Vg2-elevene rundt og er redde i friminuttene.
Hadde det ikke vært for at jeg ser elevene i klasserommet, hadde jeg knapt sett en russ i år. Selv om de er «kneblet» i hva de får lov å gjøre av rampestreker, kunne de tatt utfordringen og laget mer liv og røre på skoleplassen. Litt musikk i matpausene eller grilling på skoleplassen. Det finnes mange gode og sosiale tiltak som inkluderer hele skolen og alle trinn.
Den største utfordringen for russen er å finne et godt sted å være – når så mange ungdommer ønsker å samles om kveldene, trenger de et større uteområde å boltre seg på. Å være kasteball mellom ulike parkeringsplasser og friluftsområder, fungerer dårlig i lengden. Det er selvfølgelig begrenset med steder de kan være i tettbygde strøk, og selv om russen er et privat arrangement, bør vi kunne klare å legge til rette for at feiringen skal gå trygt for seg. La det være et mål for kommunen før neste års russefeiring!