MOLDE: – Vi heiser det røde flagget i Møre og Romsdal, sier Frank Sve. Han er fylkesleder i Fremskrittspartiet og leder av plannemnda for samferdselssaker i fylkeskommunen. Sve deler fortvilelsen lederen i samferdselsutvalget, Kristin Sørheim (Sp) ga uttrykk for i Romsdals Budstikke onsdag. Sørheim er skuffet over at Stortinget ikke setter av mer penger til opprusting og vedlikehold av vegene, kaiene, tunnelene og bruene i Møre og Romsdal. Fylkeskommunen klarer ikke å holde tritt med slitasjen på vegene.

Kan gå helt bananas

– Vi er i ferd med å få en situasjon der fylkesvegene forfaller dramatisk. Det kan gå helt bananas. Når 86 prosent av vegnettet i Møre og Romsdal består av fylkesveger, er det disse vegene vi må sørge for å holde ved like og sikre, før vi gaper over nye milliardprosjekt på riksvegene. Pengene må først brukes på fylkesvegnettet. Vi kan ikke bygge luftslott for noen få tusen biler på riksvegene mens store deler av fylkesvegnettet holder på å falle fra hverandre, sier Frank Sve til Romsdals Budstikke.

– Hva vil du gjøre for å få bedre standard på fylkesvegene?

– Vi må ta en timeout i pengebruken på nye storprosjekt på riksvegene. Vi har ganske enkelt ikke råd å bruke 15 til 30 milliarder kroner på fjordkryssinger når vi ikke har råd til å bruke fem milliarder kroner på vedlikehold av fylkesvegene vi allerede har. Vi politikere i Møre og Romsdal må stå sammen og si: «Nok er nok».

– Hvis det ikke skal bygges nye veger, hvordan skal økende trafikk løses?

– Jeg blir mer og mer overbevist om at det er riktig å heller sette inn mer kapasitet på ferjene – flere ferjeavganger eller større ferjer – for å holde tritt med trafikkøkningen. Vi kan ikke øse ut mange milliarder kroner når fylkesvegene forfaller, mener Sve.

Krav om å sikre tunnelene

– Helge Orten og regjeringa har kommet med pålegg til fylkene om å sikre tunnelene bedre. Også mitt parti har vært med og stilt krav. Møre og Romsdal har ingen sjanse til å oppfylle tunnelsikringsforskriftene uten at vi får mer penger. Vi trenger 5–6 milliarder kroner til tunneler, bruer og kaier, sier Frank Sve.

– Molde, Ålesund og Kristiansund har planer om å utvikle byene og har laget bypakker, med bedre innfartsveger blant annet for kollektivtrafikk. Hva skjer med bypakkene dersom det blir stopp i nye store investeringer?

– Innfartsvegen til Ålesund med Lerstadvegen er godkjent i Nasjonal Transportplan. De øvrige byene er ikke inne i planen i første periode fram til 2021. Jeg er kritisk til det som planlegges i Molde med fire felts veg østover. Moldes planer kan sammenliknes med å bygge et stort hus. Du setter inn vinduer og bestemmer antall etasjer, men ingen vet hvor inngangsdøra eller trappene mellom etasjene skal være. Det er ikke sånn at bare Molde bygger fire felts veg øst for byen, så kommer alle andre vegløsninger av seg sjøl, sier Frank Sve.

– Når du vil ha pause i nyinvesteringer på riksvegene, hvilke vegprosjekt blir det noe av de nærmeste åra?

– Det blir prosjektene som er inne i Nasjonal Transportplans første del. Det vil si Betna-Stormyra på E39, krabbefelt opp Ørskogfjellet, utbedringene på E136 gjennom Romsdalen og Lerstadvegen i Ålesund. Alt annet må vente. Vi må senke ambisjonsnivået ned til et helt annet nivå, og slutte å tenke på «luftslott», sier Frank Sve.

Ser til Gudbrandsdalen

Frp-politikeren viser til det som har skjedd på E6 gjennom Nord-Gudbrandsdal. Der er det bygget tre felts motorveg bare i korte strekninger, og både gjennom Hundorp og mellom Vinstra-Kvam er ett løps tunneler med gjennomsnittsfartsmåling.

– Når E6 i Gudbrandsdalen med sin store trafikkmengde får ett tunnelløp og ikke fire felts veg, hvordan kan vi lure oss til å tro at det er behov for fire felts veg inn og ut av Molde? spør Frank Sve.

Investeringsplanene for fylkesvegene og riksvegene vil ifølge Sve bli tatt opp som sak når fylkespolitikerne møtes i plannemnda for samferdselssaker. Sve venter også at fylkestinget engasjerer seg for å få bedre vedlikehold av fylkesvegene.