– Barnerepresentanten i Ålesund blir ikke alltid hørt han heller, men han går i alle fall for barnas beste hele tida. Som kommunalt ansatt med 50 prosent stilling til oppgaven har han opparbeidet seg kunnskap, nettverk og erfaring til å vite hvor han skal sette inn kreftene. Det vil jeg anbefale Nye Molde kommune, sier rådgiver Mari Anne Bjørkmann i Møre og Romsdal fylkeskommune til Romsdals Budstikke.
– For liten tid og kompetanse – Vurderer å endre ordningen
Har ikke tid
Bjørkmann er ansvarlig for opplæring av barnerepresentantene i fylket og opplever at de har én felles utfordring:
– Den største utfordringen er at ingen har avsatt tid, både for kommunalt ansatte og politikere. Det er for eksempel enhetsledere i barnehager, men de har sjelden tid til todagers samlinger for å øke kunnskapen. Mange ønsker kompetanse og påfyll, og dette vil vi legge til rette for, men vi ser at mange har utfordringer med å delta.
– Noe som gjør det vanskelig å ta seg fri, er at de fleste har oppgaven i tillegg til mer eller mindre 100 prosent stilling, sier Bjørkmann.
Avdekket store mangler
Spesielt fortetting i byene utfordrer barn og unges oppvekstvilkår. Da møter hensynet til barn og unge andre sterke interesser.
Fylkeskommunens spørreundersøkelse blant barnerepresentantene i fylket i 2015, bl. a. omtalt i «Barnebyks», avdekket store mangler ved ordningen.
– Vi skulle gjerne undersøkt igjen nå, men har liten grunn til å tro at det har blitt mye bedre ute i kommunene, sjøl om det gjøres en del bra.
Bjørkmann nevner Fræna kommune, som har barnerepresentanten med på alle oppstartsmøter og i planforum.
– Andre steder må de være mer «detektiver» og prøve følge med så godt de kan.
Molde stilte med utbygger
Hos Fylket erfarer de at politikere som barnerepresentanter i noen saker må balansere flere hensyn: partiinteresser, velger/lobbyinteresser og barn- og unges interesser.
I Romsdal er det bare Molde som har en politiker i rollen. De andre i fylket er Sande, Herøy, Vanylven, Aure og Rindal.
– Det må være vanskelige hvis man har på mange hatter. Å gå imot eget partiprogram i forhold til barn og unges interesser, vil jeg tro er en utfordring, sier Bjørkmann, som omtaler Moldes forrige barnerepresentant (se egen sak) som et eksempel på utfordringer med habiliteten, siden han sjøl var utbygger.
Støttes av regjeringa
Barn og unges interesser skal inngå som fast sjekkpunkt i alle kommunale plansaker.
– Skal ordningen med en barnerepresentant fungere optimalt, bør vedkommende være administrativt ansatt, ha en god dialog med planleggerne i kommunen og komme inn i sakene tidlig, sier Bjørkmann.
Nå kommer regjeringa etter, for i mars publiserte Kommunal- og moderniseringsdepartementet på Regjeringen.no at skal lovens hensikt fungere, kan det «ikke anbefales at den som pekes ut er politisk valgt og sitter i planutvalg eller det organet som behandler planer og byggesaker» (det gjør kommunestyret, journ.anm.)
– For oss som jobber med temaet til daglig, er det gledelig å se at erfaringen vår støttes fra Regjeringen, sier rådgiveren til Romsdals Budstikke.