– Hvordan er konfirmant-rushet nå midt i mai?

– Vi vil vel kanskje ikke beskrive det som et rush, sjøl om det er 95 konfirmanter her i kirka. Det er mer som en ventet finale, som hele konfirmasjonstida har ledet fram mot. Vi begynte allerede i september med konfirmasjonsopplæringen gjennom en leir og regelmessige møter.

– Hva er det beste med denne tida på året?

– Det er vakkert når naturen våkner til liv igjen og vi får både grønn skog og snøkledde fjell i flott lys. Men konfirmasjonen kan kalles vårens vakreste eventyr, for det er et vakkert syn med alle de kappekledde konfirmantene på veg opp midtgangen i kirka i fullt orgelbrus.

– Hva er det konfirmantene lærer, og hva er de viktigste rådene dere gir?

– Vi lærer dem kjernen i den kristne troa. Vi gir dem ikke så mye direkte råd, men forsøker å formidle at her har de en trygg plass å komme til seinere i livet også. Vi tror at de gode spørsmåla fra konfirmantene fører oss lengre enn de gode svara. Noe av det viktigste vi snakker om, og som er det siste vi sier i kirka på konfirmasjonsdagen er nestekjærlighet. Vi sier at de må huske å ta vare på seg sjøl, og hverandre.

– Hva er konfirmantene opptatt av å snakke om?

– Hva tenker dere om press rundt feiring og gaver til konfirmantene?

– Møre og Romsdal velger 10,3 prosent humanistisk konfirmasjon, mot landssnittet på 18,6. Hvorfor står den kirkelige konfirmasjonen så sterkt her i fylket?

– Den kristne arven står tradisjonelt sterkt i fylket. Forhåpentligvis betyr det at vi har gjort en god jobb i kirka med konfirmasjonene, og så kan det hende kirka føles nærere og letter tilgjengelig for en del ungdommer i distriktet. Så er det kanskje ikke så mange som slår kirka i å lage høgtid. Men humanistisk konfirmasjon er et godt alternativ for dem som ønsker det.

– Hva tror dere ungdommen tenker sjøl om dette valget?

– Noen velger kanskje kirkelig konfirmasjon fordi det er forventet av familie og venner eller fordi det er tradisjon. Men de aller fleste har nok tatt et sjølstendig valg om at dette vil jeg være med på. Noen føler det er naturlig siden de er døpt i kirka. Det er alltid noen som følger undervisningen vår og som undervegs finner ut at kirkelig konfirmasjon ikke var det rette. At han eller hun da velger humanetisk eller ingen konfirmasjon har vi veldig stor respekt for. Det er et modig valg, og da har man funnet ut av noe på vegen, som man kan ta med seg resten av livet.

– Hva er det beste øyeblikket med årets konfirmanter?

– Det var veldig kjekt på leiren vi hadde i høst. Det var godt å sjå fellesskapet, og måten de tar vare på hverandre. Og det er fint å ha dem med på gudstjenester, det er en berikelse for menigheten. Så er det opplagt et stort øyeblikk å sjå alvoret i ansiktet når de kneler rundt alterringen på konfirmasjonsdagen. Da ser du virkelig at dette betyr noe for dem.

– Har ungdommene forandret seg noe i løpet av åra dere har jobbet med konfirmanter?

– Det er ikke så stor forandring på dem, men samfunnet har jo forandret seg. Og det påvirker jo ungdommen sjøl om det er vanskelig å sette ord på. De er veldig snille og fulle av liv, så har de kanskje blitt mer ordentlige. Det kan være på grunn av prestasjonssamfunnet, konfirmantene jobber også knallhardt for å oppfylle krav og være vellykka, noen jobber kanskje for hardt. Men vi opplever større åpenhet for å snakke om religion nå enn tidligere. Sjøl om kunnskapen om kristendommen kanskje har blitt litt mindre, er det mer åpent for å snakke om religion, og det er ingen tema som er for flaut å snakke om i konfirmantundervisningen.

– I denne tida er det mange helligdager, som Kristi himmelfartsdag og pinse. For de fleste blir det vel bare ekstra fridager?

– Ja, det er nok mange som setter pris på noen fridager ekstra nå når det blomstrer ute og temperaturen stiger. Men alle bør takke kirka for disse fridagene, og så må kanskje vi i kirka jobber hardere med å formidle innholdet i disse dagene. Pinse er kanskje den høgtida som flest vet minst om. Kristi himmelfartsdag forklarer kanskje seg sjøl med navnet.