Denne artikkelen ble først publisert i Driva.

Gardbrukere flest har lange arbeidsdager, og ekstra hektisk er det om våren. I alle fall for sauebøndene. Stig Even Kvernberg har 130 vinterfora sauer i fjøset. Det har vært en travel periode med lamming, og han er både glad og takknemlig for hjelpen han får fra faren, Sivert, som har stilt opp i den travleste perioden.

– Både mor og far har støttet opp om drifta. De synes det er artig at vi får det til.

Sauene må ha tilsyn i lamminga, og Stig Even forteller at han og faren har byttet på slik at de har fulgt med annenhver natt. Det bidrar til at de ikke helt kommer i manko på søvn.

Kvernberg regner med at de har tatt imot rundt 260 lam når lamminga er ferdig rundt midten av mai.

I tillegg til sauene driver Stig Even og kona Anette med kjøttproduksjon. Gardbrukeren på Smedrøsta har 16 ammekyr av typen Hereford som også må passes på når det er kalving. Om sommeren slippes kyrne på det nedlagte fellesbeite på Rødfjellet der Smedrøsta er blant andelshaverne.

For ikke så lenge siden bestemte de to seg for å prøve noe nytt i forhold til kjøttproduksjonen. De sender dyra til Nortura som slakter og der slaktet leveres til Øre Vilt for skjæring og pakking.

– Vi tar heim kjøttet i pakker og selger det sjøl. Responsen har vært enorm. Det er veldig mange som vil kjøpe. Etterspørselen er langt større enn vi klarer å levere. Dette er en form for nisjeproduksjon somvi som gardbrukere setter pris på. Nå kan vi selge kjøtt fra dyr som har vært på garden. Inntektene fra produksjonen blir større enn ved å sende dyra til slakteriet og være ferdig med det. Dette er noe vi ønsker å utvide videre.

Som gardbruker er Stig Even naturlig nok opptatt av landbruksoppgjøret.

– Jeg håper de mindre og mellomstore brukene kan prioriteres. De må få anledning til å komme etter inntektsmessig. Dersom vi skal opprettholde målsettingen om levende bygder er det viktig at også de mindre brukene har levedyktige kår.

Da Driva kommer for å ta en prat med den travle gardbrukeren onsdag ettermiddag dukker han fram bak fjøset der det røres for fullt i møkkakjelleren. Det er klart for å få ut gjødsla på marka.

Sola skinner og utsikten fra gardstunet er mektig. Det er kort veg til sjøen der det er flotte muligheter for bading på varme sommerdager.

– Ja, det er godt å være gardbruker på Smedrøsta!

Stig Even er oppvokst på nedre Kvernberget (Røra) der han fikk sitt første kopplam som fireåring. Interessen for storfe fikk han gjennom sine hyppige besøk på nabogarden, hos Else og Ola Sigmund Kvernberg. Som guttunge var han nesten dagstøtt med i fjøsstellet der det både var kyr, kalver og sauer.

– Ja, jeg var mye hos Else og Ola Sigmund. Drømmen om å bli gardbruker som voksen ble nok delvis formet der.

Han peker også på onkelen Lidvin som hadde store traktorer og var engasjert gardbruker med stort samfunnsengasjement. Gode inntrykk for en som ønsket å drive med det samme.

Stig Even overtok først heimgarden på Kvernberget der han bygde på huset og så for seg ei framtid der. Så kom muligheten til å overta Smedrøsta der besteforeldrene til Anette allerede hadde bygd kårhus.

– Vi har aldri angret på at vi tok over her. Hele familien trives. Anette har fulltids jobb i et regnskapsbyrå på Sunndalsøra. I tillegg til gardsdrifta er jeg ansatt som vaktmester i halv stilling i kommunen. Det er en jobb jeg har tatt et års permisjon fra. Det gjør at jeg kan konsentrere meg mer om gardsdrifta – og familien. De tre jentene våre setter pris på at jeg kan følge de bedre opp – og av og til hender det også at det står middag på bordet når kona kommer heim fra arbeid. Men jeg har nok ikke vært noen superpappa for ungene nå i lammetida. Har for det meste oppholdt meg i fjøset.

Arbeidskapasiteten er stor hos gardbrukeren på Smedrøsta. Han er med i værringen og saueavlslaget, og er også engasjert i brannvesenet der han går i en turnus som utrykningsleder femtehver uke.

Stig Even gleder seg over at det er kommet til flere barnefamilier på Rød. Det skaper samhold og trivsel.

– Vi inspirerer hverandre. Det skaper et godt bomiljø når ungene kan springe mellom husene og besøke hverandre.

Denne artikkelen ble først publisert i Driva.