– Dette er oppdeling, ikke grensejustering. Saka må til Stortinget dersom den ikke blir avslått av departementet, sier Øyvind Silset.

Søndag møtte vi en gruppe sterkt engasjerte gjemnesinger fra ulike deler av kommunen. Møtet fant sted ved bautasteinen over John Neergaard, formannskapslovens far. Stedet var også sentrum for gamle Øre kommune fra 1837 fram til 1. januar 1965, da Øre ble innlemmet i Gjemnes. Nå er det ny strid om kommunegrenser, budskapet fra dem som vil ha Gjemnes som i dag er klar: Ikke rør grensene.

Fylkesmannens rolle

Motstanderne av grensejustering er harde i sin dom.

– Prosessen vi har opplevd i denne saka er den mest udemokratiske jeg har sett. Her åpnes det for at den «fjerde statsmakt» skal få viljen sin og rive Gjemnes i stykker, sier Stein Brubæk.

– Dette er en politisk styrt prosess, fylkesmannen opptrer mer som politiker. Da har fylkesutvalget vært mer ryddig. Gjemnes klarer seg godt som egen kommune, beliggenheten er ideell midt mellom Molde og Kristiansund, sjukehuset på Hjelset vil gjøre Gjemnes enda mer attraktiv som bokommune. At mange drar til Molde på jobb eller skole, er bare fint. Vi vil samarbeide i alle retninger. Men det betyr ikke at vi lage nye grenser, legger han til.

Tøff debatt

Den harde debatten som har fulgt etter at Angvik bygdelag søkte om å bli en del av nye Molde kommune har skapt motsetninger i kommunen. Men de vi snakket med svarte et klart nei på om Gjemnes er i ferd med å bli et lokalt Balkan.

Øyvind Silset understreker at en grensejustering mot Molde vil få dramatiske konsekvenser for Rest-Gjemnes.

– Dersom vi mister 38 prosent av arealet og 700 innbyggere ser det mørkt ut for at Gjemnes kan fortsette som egen kommune.

Han viser til at Gjemnes kommunestyre har vært klar på at Gjemnes bør bestå som i dag, og roser både den politiske ledelse og administrasjonen for jobben de har gjort.

– Knut Sjømæling har gjort en svært god jobb i det siste, sier han.

Sakner mer åpenhet

Han er og skuffet over at ikke mer detaljerte resultat fra spørreundersøkelsen om grensejustering er offentliggjort, og mener at hele kommunene burde vært spurt.

Lars Wiik er opptatt av at grensejusteringer vil føre til flere konsekvenser som ikke er utredet. Dette går blant annet på kirkesoknet, som følger kommunegrensa og vil splitte opp det man har i dag.

Nå venter alle spent på hva departementet konkluderer med. Dersom de går mot fylkesmannens tilråding er saka grei. Men dersom departementet støtter utbryterne, diskuteres det aktuelle tiltak.

Hjelp fra Mørebenken?

– Da vil vi kreve at saka går til Stortinget. Dette er ei for stor og viktig sak for at den skal avgjøres av departementet. Stortingsrepresentant Jenny Klinge har tatt opp saka gjennom et spørsmål til kommunalministeren. Vi håper også at Steinar Reiten og andre på Mørebenken vil følge opp. KrF har mye makt på Stortinget nå, Steinar Reiten er oppvokst i Torvikbukt og kjenner derfor kommunen godt, sier Øyvind Silset.

Skulle det endelige vedtaket bli grensejustering, anbefaler gruppa som kjemper for dagens grenser kommunen å hente inn advokat.

- Vi i aksjonsgruppa vil samtidig vurdere å kontakte Sivilombudsmannen, sier Silset.

Øyvind Silset er talsmann for en gruppe på 30 som kjemper for å bevare Gjemnes kommune med dagens grenser. Foto: Olav Skjegstad
Bautaen over John Neergaard på Øre, formannskapslovens far og en foregangsmann for lokalt sjølstyre, Foto: Olav Skjegstad