I 1977 innførte man holdbarhetsmerking på matvarene i Norge. Det gjorde kjøpmenn landet rundt fortvilet.

– Politikerne visste ikke hva de gjorde den gangen. 1970-tallet var en tid for reformer, men det var ingenting som tydet på at det skadet folkehelsa at datomerking ikke var innført, forteller Erik Berg.

Datostemplinga må bort

I 1978 var Berg formann i Molde Kolonialkjøpmenns Forening, og gikk ut i Romsdals Budstikke med sin bønn.

– Vi må hver uke kjøre store mengder fullverdige matvarer på søppeldungen som følge av den nye ordningen med datostempling av matvarer. Vi mener at datostemplinga må bort snarest mulig, sa Erik Berg den gangen.

Forbrukerkontoret anbefalte den gangen butikkene til å selge varer der datoen var overskredet på tilbud, men det var ikke Erik Berg positiv til.

– Med den kjennskap vi har til kundenes vaner når det gjelder datomerking, er ikke dette engang verdt et forsøk. Vi kan sette prisen kraftig ned før datoen går ut, uten at dette fører til noe stort salg. Om varen er skjemt får vi nok trolig ikke bare problem med kunden, men også Forbrukerkontoret. Det er ingen logikk i å datomerke varer, når sjøl forbrukerkonsulenten står fram og sier varen er like god, sa Erik Berg i 1978.

Store protester

Debatten om matsvinnet var minst like stor den gangen som den er i dag.

– Det var sjølsagt store protester fra bransjen, fordi vi ante jo hva dette ville bære med seg. Siden har det bare utviklet seg videre. Jeg ser jo i ettertid at det ikke var feil at datomerking måtte komme på enkelte varer, forteller Berg.

Stolte på kjøpmannen

Dagligvarehandelen så ganske annerledes ut på 1970-tallet enn slik vi kjenner den i dag. Man stolte like mye på sin lokale kjøpmann, som vi i dag gjør på et datostempel på en matvare.

– På 1970-tallet stolte man på kjøpmannen. Den gangen fantes det kun nærkjøpmenn i Molde, og vi må huske at det var 49 dagligvarebutikker i byen. Samtlige kjøpmenn hadde et godt forhold til kundene sine. De stolte på hverandre. Var man misfornøyd med en vare, så kom man bare tilbake, forteller han.

Berg mener at tanken bak datostempelet ikke har blitt slik politikerne tenkte på 1970-tallet.

– Det er bare djupt å beklage at det som var ment som en veiledning, har blitt et absolutt krav for mange, sier Erik Berg.

Kostbart

På 1970-tallet ble den nye merkingen av matvarene kostbar for kjøpmennene i byen. Det har heller ikke bedret seg med åra.

– I 1978 beregnet vi at det ville koste oss et sted mellom 20.- og 50.000 kroner på årsbasis. Så har dette bare akselerert siden, og i dag kan tallet ganges med ti, forteller han.

Og varer med utgått dato havner som oftest på søppeldynga.

– Varer med utgått dato kastes eller kan gis bort. Men veldig mye går rett i konteineren.

Nå har butikkene blitt flinkere til å sette ned prisen på varer som nærmer seg utgått dato, og dette hjelper på. Samtidig er det beklagelig at dette går utover ideelle organisasjoner, men butikkene må også dekke sitt tap. Matsvinnet blir helt klart mindre av at de tar dette grepet, forklarer han.

Noe annet folk kanskje ikke tenker på, er at vanen med å kaste mat fører til høgere priser i butikkene.

– Det er jo noen som må betale for at all denne maten må kastes – og det er butikkene sjøl. Det er en av driverne for dyrere matvarer. Men i dag er butikkene veldig obs på å begrense svinnet, så det går bedre og bedre, sier Berg.

Folk er mer miljøbevisste

I dagens samfunn er det bevisstheten rundt miljøskadene som er det viktigste for å endre trenden, mener Berg. Sjøl er han ikke redd for at kalenderen har gått forbi holdbarhetsstempelet.

– Det er særlig ungdom har hatt en aversjon – ikke bare mot utgåtte varer – men også varer med kort datofrist. Men det er jo ikke farlig i det hele tatt. Personlig har jeg drukket melk som er gått 14 dager over dato – fortsatt befinner jeg meg i øvre del av sunnhetsskalaen, så jeg har ikke tatt noen skade, forteller han.

OPPFORDRING: Erik Berg oppfordrer folk til å teste maten før de kaster den sjøl om utløpsdatoen er overskredet. Foto: Knut Lillebakk

Det viktigste argumentet for å kutte ned på matsvinnet, er nettopp miljøskadene dette medfører. Derfor har Berg tro på at framtida er lysere.

– Det skader helt klart miljøet. Men nå er dette på agendaen, og folk er mer miljøbevisste. Folk blir mer obs på problemet, og jeg har troen på at problemet kan minske framover, forteller han.

Nye merker

I fjor kom de første melkekartongene som var merket: «Best før, men ikke dårlig etter». Dette er et godt tiltak, ifølge Berg.

– Den nye merkingen er bra. Det er med på å minne kundene på at de ikke skal være så engstelige. Jeg så Forbrukerinspektørene på NRK1 hvor de brukte et smakspanel til å teste varer som hadde utgått dato mot varer som ikke hadde gått ut. De merket ingen forskjell, forteller Berg.

Samspill mellom tre parter

Han mener det må et samarbeid til for at problemet med matsvinn skal bli løst.

– Et datostempel settes fra industriens eller produsentens side slik at de er helt 100 prosent sikker på at varen er god. Spørsmålet er om dette merket skal være et absolutt krav. Kanskje skal det være mer «Best før»-merking. Kjøpmannen må utfordres til å bli bedre, og det vet jeg at de jobber de med hver eneste dag. Og så vil jeg oppfordre, særlig unge mennesker, til at man ikke behøver å kaste blindt det man har i kjøleskapet som har gått over utløpsdatoen. Både kjøpmenn, produsenter og forbrukere er tjent med å ta problemet på alvor, forteller Berg.

Merket må være der

Men han er likevel ikke i tvil om at holdbarhetsstempelet må være der.

– I dag må det jo være en veiledning på en eller annen måte. Det har jo vært en 4–5 dobling av vareutvalget i butikkene, og det er bare kjedebutikker igjen overalt. Det er umulig for en kjøpmann å ha samme oversikt både på kunder og varer sammenliknet med på 1970-tallet, sier Erik Berg.

Plasten neste

Et annet problem som har kommet tydelig fram i dag, er plastforurensingen i verdenshavene. Der er plastposene i dagligvarebutikkene en sterk medvirkende årsak. Dette tror Berg blir det neste som forsvinner.

– Jeg er sikker på at det blir slutt på plastposene. Og jeg tror det kommer til å gå fort. Når man ser det som skjer med hvaler med magen full av plast og fugler som bygger reir av plast, så tror jeg de fleste har våknet. Jeg har hus i Frankrike og handler lokalt der, og der er plastposene borte for lengst. Vi ser på oss sjøl som et foregangsland, men akkurat på dette området er vi seint ute, forteller Erik Berg.

– Bittert å sende fullgode varer på dungen, sa Erik Berg i april 1978. Faksimile: Romsdals Budstikke
Redaktør Øyvin Nordborg i Romsdals Budstikke støttet kjøpmennene. Faksimile: Romsdals Budstikke
– Varene kan selges sjøl om datoen er overskredet, sa Lauritz Godøy. Faksimile: Romsdals Budstikke