Prosjektet «Omvegen til Helvetestind» er et av de første prosjektene våre som virkelig har nådd ut. I tillegg til over 260.000 visninger hos oss, har svenske freeride.se brukt serien, samt Østerrikske Bergwelten.com, som i tillegg distribuerer til Sveits og Tyskland, sier produsent Christian Nerdrum i Friflyt. Han filmer aktiviteten i Tusten og på tur med Asbjørn.
– Det er Asbjørns ære at dette blir til. Han tar mye initiativ, og sammen har vi blitt inspirert av suksessen i fjor til å lage det nye prosjektet «222 muligheter». Dette blir enda heftigere skikjøring og råere filming i denne serien, som baserer seg på mulighetene man har med Molde som utgangspunkt for skikjøring, sier Nerdrum.
Denne gangen blir det en skikkelig skifilm, poengterer han, og gir de gode snøforholdene denne vinteren mye av æren for det.
– Jeg gjør ikke dette først og fremst for å profilere Romsdal, men fordi jeg har lyst å gjøre slike ting nært der jeg bor. Men det kan absolutt bevisstgjøre en del lokale og andre folk på mulighetene som finnes i området, sier Asbjørn Eggebø Næss.
Alle muligheter
Bergenseren har nå bodd et par år på Hjelset, og har allerede rukket å profilere Romsdal som skidestinasjon gjennom flere prosjekt, inkludert kinofilmen Supervention 2 fra 2016.
– Vi som bor i Molde har alle muligheter. Enten vi kjører til Romsdalen, Trollheimen eller ut i ytre Romsdal og finner de kystnære fjella. Variasjonen er så stor, både i terreng, vær og forhold, at man kan nesten alltid finne fine turer. Og de fleste fjella har jo flere sider, og alternative nedkjøringer, sier Eggebøs Næss om hva han vil vise fram.
Han sier det av og til kan være veldig fint å gå omveger og nyte naturen framfor å se på klokka. Vinterens prosjektet «222 muligheter» blir også en serie på web-tv som slipper seint på året, også denne gangen med Friflyt som hovedsamarbeidspartner.
Med seg på tur har han blant annet hatt nabo Jørn Sorthe, Ragnar Tøndel fra Isfjorden og Robert Aaring fra Trondheim. I tillegg har flere gjester vært med. Film og foto er det Anders Eide og Terje Aamodt som har gjort.
– Innsatsen deres har vært uvurderlig. Det ville ikke gått an å lage dette prosjektet uten deres bidrag, sier Eggebø Næss, som ikke gjør prosjektet med kommersielle motiv.
Alt i nærheten
En av episodene i serien har Tusten som arena. Med hjelp fra Freeridelinja til Molde folkehøgskole ble det bygget store hopp i «vestfjella».
– Tusten er et unikt anlegg, som var helt naturlig å ha med. Det er så bynært, og har en så utrolig utsikt. Vi er heldig som har dette så nære, og det er plass til mange flere der.
Asbjørn Eggebø Næss er glad i å variere turene. Skårsfjellet går han på fordi det er to minutt fra husdøra. Andre ganger kjører han et lite stykke.
– Innenfor en times tid med bil, finner jeg hele spennet. Kystnære topper, alpine topper, eller snillere fjell. Og fjella har ulike sider. Kvannfjellet i Fræna gikk jeg fra øst, opp fra Trolldalsvatnet i Eide i desember. I påska gikk jeg fra vest. At et fjell kan skifte karakter i løpet av vinteren er veldig fascinerende. Og jeg synes folk her er veldig flinke til å bruke de nære fjella.
Molde kan bli destinasjon
Nærheten til fjella mener han er en styrke for Molde som skidestinasjon. Her ligger det et potensial som ikke er tatt ut.
– Rauma har tatt posisjon, blant annet med Romsdalsvinter. Sunndal har satt sine fjell på kartet, og Ålesund har tatt eierskap til topptur som utgangspunkt for mye på Sunnmøre. Molde har aldri satt seg sjøl på skikartet, sier Eggebø Næss.
På reklameinnspilling i Lyngen ser Asbjørn 30–40 guidende grupper på tur hver dag. Med fjella og mulighetene fra Molde, skulle dette være mulig her også.
– Vi har Hurtigruten, den mest bynære flyplassen, og fjell i alle retninger. Folk reiser fra hele verden til Lofoten, men vi har jo fjella i Romsdal og Trollheimen rett ved døra vår her, sier han.
– Romsdalen er topp tre, kanskje helt på toppen, av toppturdestinasjoner i Norge. Det er så lett tilgjengelig. Og hvis du sammenlikner med Lofoten, så er det mye mer utsatt for vær og vind oppe i nord. Her finner man fine muligheter, og det er mange turer man kan ta hvor man ikke bruker så lang tid opp eller ned, sier Nerdrum, som har reist mye med ski rundt i Norge og utlandet for FriFlyt.
Lite behov for tilrettelegging
Han sier at en som driver med topptur gjerne kan booke seg inn på Molde Fjordstuer eller på Seilet, ta ferja som går over fjorden rett utenfor hotellrommet, og ha flotte toppturforhold tilgjengelig.
– Romsdalen er ett av de toppturområdene som folk er klar over at finnes. Men Molde som skidestinasjon har ikke vært markedsført, med de mulighetene som ligger bynært. Molde har ikke rigget seg for skituristene, sier Nerdrum.
Ikke trengs det store grep med tilrettelegging heller.
– Vi må ha litt bedre parkeringsfasiliteter og gjerne litt mer rydding i skogen. Dette bør gjøres uansett, for interessen for topptur på ski kommer til å øke uansett, det ser vi på salgstallene på skiutstyret med gå-funksjon. Jeg skjønner at grunneieren blir oppgitt når 50 biler parkerer på tunet, derfor må kommunene bidra og legge til rette, mener Eggebø Næss.
At man gjør slike tiltak under skoggrensa, går ikke på bekostning av opplevelsen av vill og urørt natur.
– Alle toppturområdene sliter med at folk ikke klarer å se flere fjell enn de allerede har hørt om, og så går man i kø. Kirketaket i Isfjorden er et eksempel. Isolert sett er det en fantastisk fin tur, men det finnes et fjell rett ved siden av som man kan gå alene på. Det er noe av det vi prøver å formidle med det prosjektet vi lager nå, sier produsent Nerdrum.
Solid vinter
Tross noen snøskred nå på tampen av sesongen, mener Eggebø Næss at det har vært en veldig solid og trygg vinter.
– Denne sesongen har det generelt vært veldig stabile snøforhold i regionen vår. Det har vært gode bindinger i snøen. Men inn mot påska kom det høgere temperaturer og større snøfall. Situasjonen ble helt annerledes enn tidligere i vinter, akkurat på den tida som er høgsesong for veldig mange. Da er det veldig viktig at vi har varsom.no som bevisstgjør folk på farene, sier Eggebø Næss.
Arbeidet Solveig Kosberg og varsom har gjort, er uvurderlig, mener han. Samtidig vil han ikke at folk skal slutte å gå på ski ved faregrad tre.
– Det er fortsatt mange skiturer man kan gå. Men man må ta fornuftige valg, og det synes jeg de fleste skikjørerne i vår region gjør. Særlig hvis man skal gå på ski etter jobb, når sola har varmet opp snøen hele dagen, må man ta svært konservative valg. For snøen skal ned på denne tida av året, sier Eggebø Næss.
Toppturtrend
Mens Eggebø Næss er en av landets mest kjente og renommerte «nedoverkjørere», er kameraten fra studietida i Sogndal, Ola Hovdenak fra Nesje, en av de mest kjente for skigåing oppover. Den tidligere landslagsutøveren i randonee har vært på nærmest alle toppene i Romsdal, store og små.
– Jeg har en plan før jeg skal ut på tur. Men man må alltid være åpen for å revurdere planen når man ser på været og forholdene på stedet. Loftskarsetra i Isfjorden er derfor et veldig godt utgangspunkt, for man kan gå på mange ulike topper herfra, og nesten alltid finne fine forhold, sier Hovdenak, når vi går ut av bilen på Kavli.
Vi ble med Hovdenak og juniorlandslagsutøver Sondre Svensli på tur til Romsdalen for å plukke opp noen gode tips til vellykket topptur, tidligere denne vinteren.
Et pent lite påfyll med nysnø kvelden før, gjorde at fjella lå urørt. Stabile forhold under, gjorde også at skredfaren var moderat.
– Før avreise sjekker jeg varsom.no for siste oppdatering på forholda, og hvordan vi kan forvente at snøen er. Det påvirker også valg av tur, forteller Hovdenak.
På parkeringsplassen spennes skia på, fellene festes på skia og sekken hives på ryggen. Der finner vi en liten termos med noe varmt, et par brødskiver, litt vann og en sjokoladebit. Å ha med litt energipåfyll er lurt når vi skal være på tur i noen timer, poengterer Hovdenak.
Alltid beredt
I sekken er det ganske standard med ekstra klær, hjelm og skredutstyr. Ola har for sikkerhets skyld med multiverktøy, god sportsteip, noen meter med et tynt tau, noen gnagsårplaster og en vindpose eller nødfolie han kan pakke seg inn i hvis han blir skadet eller været blir for ille, særlig på lengre turer.
– Jeg det meste jeg kan få behov for hvis noe skjer. Så varierer det så klart hva jeg tar med ut ifra hvor lang og krevende turen er, sier han.
På Loftskarsetra lar vi Sondre gå ti meter foran oss og stoppe for å sette sin skredsøker i søkemodus, slik at den piper som den skal når resten av turfølget passerer ham en og en om gangen.
– Før vi går opp i terrenget sjekker vi alltid at alle har skredsøkere som fungerer, sier Hovdenak.
Fornuftig spor
Fra Loftskarsetra går turen mot Galtåtind over en liten bekk og deretter oppover i terrenget. Men de rutinerte gutta legger ikke sporet loddrett opp fjellet.
– Vi bør ikke gå brattere enn om lag 20 grader, kanskje mindre. Vi traverserer, og holder brattheten nede. Det er for å gå så effektivt som mulig, og ikke bruke unødvendig mye krefter, sier Hovdenak.
Når det ikke blir for bratt er det lettere å gjøre gode vendinger, og man kan skyve skia, istedenfor å løfte fot og ski med høge kneløft.
Hælløfteren på bindingen er et greit hjelpemiddel, men bør ikke brukes for mye.
– De fleste bindingene har tre trinn på hælløfter, og det går greit å bruke de to laveste, men det kan hende man skal se hvor man går hvis det blir behov for det høgeste nivået, sier Hovdenak.
– Utrolig deilig
Når vi kommer opp i sola, tar vi et lite påfyll av mat og drikke.
– Det er lenge siden frokost. Hvis vi fyller på med litt mat undervegs, går vi ikke tom for krefter mot slutten av turen, sier Hovdenak.
Han vet at dagens tur ikke er av det mest slitsomme slaget, men det er også lov å kose seg på tur og nyte dagen i finværet. Utsikta mot Venjetindene stjeler nesten like mye av pusten som motbakkene gjør.
– Det er utrolig deilig å bare nyte naturen også. Innimellom er det greit å slippe jaget etter høgest mulig puls eller flest høgdemeter, slår eidsvågingen Sondre Svensli fast.
Tørr trøye
– Når det ikke er konkurranse eller trening i høg intensitet, er det greit å ha tre lag med klær. Ull er det aller beste å ha innerst. Så er det greit å ha ei skalljakke, og ei dunjakke som man kan ha på for å isolere når man står i ro. Den bør derfor være lett tilgjengelig i sekken, sier Hovdenak.
– Det er lurt å prøve å unngå å gå seg helt gjennomsvett, da må man i så fall skifte til ei tørr skjorte på toppen. Blir du helt våt blir du fort kald også, for skjorta får ikke tørk. Ei tørr ullskjorte i sekken er uansett lurt.
De fleste har toppen som mål for turen, de vil ha bilder til sosiale medier og nyte utsikten. For de rutinerte er skikjøringa og å finne den beste snøen ofte viktigere, men Hovdenak har likevel et godt tips.
– Det kan ofte være surt på toppen, særlig midtvinters når sola ikke varmer så mye og vinden er kald. Hvis man stopper rett før man kommer til topps, kan man ha på seg dunjakka, spise litt og ta fram hjelmen, foreslår Ola.
– Da rekker man å få opp blodsukkeret og energien til man skal begynne nedkjøringa, og man holder seg god og varm på toppen. Hvis man har hjelmen også på, så er det bare å ta av fellene og sette utfor, konkluderer han.