FRÆNA: – Vi ønsker å ha dialog med personalet og foreldrene for å komme til en felles enighet om hva barna bør og ikke bør spise i barnehagen. Forbud og overstyring ønsker vi å holde oss unna, sier Elise Husevåg (28).

I november 2017 startet Husevåg som klinisk ernæringsfysiolog i 100 prosent fast stilling i Fræna i forbindelse med oppstarten av HOPP-prosjektet. HOPP-prosjektet tar sikte på å innføre gode kostholds- og aktivitetsvaner for barn fra de er i mors liv til og med grunnskolen. (Se egen sak)

Myter om mat

Flere Frisklivssentraler i regionen, deriblant Fræna, leier inn ernæringsterapeut til Bra mat-kurs, men en ringerunde til kommunene i vårt nedslagsfelt viser at Fræna er eneste kommune i Romsdal som har fast ansatt ernæringsfysiolog/-terapeut.

– Ingen har jobbet for fullt med dette feltet i Fræna før, så jeg må bane vei. Jeg ville starte med barnehagene, og er så smått i gang med SFO og på helsestasjonen. Skolene står også for tur. Vi ønsker at barna skal få et godt kosthold fra livets start. Det finnes mange meninger og myter om hva som utgjør et godt kosthold, men hverdagsmat bør være i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger, sier Husevåg, som fra høsten også skal jobbe mot kommunens institusjoner og hjemmetjeneste.

Unntaksvis usunne matpakker

Husevåg forteller at hun startet med kostholdskartlegging av de seks Fræna-barnehagene tilknyttet HOPP-prosjektet: Jendem, Haugtussa, Utsyn, Bud, Hustad, og Tornes.

– Barnehagene er generelt flinke på dette med kosthold. Det er små justeringer som skal til.

– Hva med maten barna har med hjemmefra?

– De fleste har gode matpakker, men det er unntak der barn har usunn mat, som lyst brød og næringsfattig mat med mye sukker og fett. Noen barn har for mye mat og for mange valg i matboksen. Variasjon er viktig, og et fullverdig kosthold inneholder blant annet grønnsaker, frukt, bær, grove kornprodukter, sjømat, egg, kjøtt og ost. Mat og drikke med mye sukker og salt, godteri, kjeks og loff bør unngås i hverdagen, sier Husevåg.

Læringsarena

Næringsrik matpakke er positivt med tanke på konsentrasjon, humør, energinivå og læring, og bidrar på kort og lang sikt til å fremme helse og forebygge sykdom og fedme, ifølge ernæringsfysiologen.

– Barnehagene er en viktig læringsarena for barna. Mat og måltider spiller inn i dette arbeidet, sier Husevåg.

I barnehagearbeidet jobber Husevåg direkte mot barna. Fiskesprellkurs, errnæringsundervisning og dialog med ansatte og foreldre inngår også i arbeidet.

– Vi går også gjennom barnehagenes handlelister. Målet er at innkjøp skal skje i tråd med nasjonale kostråd, sier Husevåg.

Bort fra kjeks og kaker

Haugtussa-styrer Ruth Tove Benjaminsen er positiv til at barnehagen får forskningsbaserte råd fra ernæringsfysiologen.

– Går vi ti-femten år tilbake i tid var det ofte saft, kjeks og kaker på bursdager. Vi startet i det små for noen år siden, og har gradvis tatt vekk usunne matvarer. Vi er veldig bevisst på at kostholdet virker inn på barnas hverdag, sier hun.

På foreldremøte sitter Mariann Pinczesi, som har en femåring i barnehagen.

– Jeg synes det er kjempebra at det settes søkelys på ernæring. Sunt kosthold og fysisk aktivitet er viktig. Men det er ikke alltid lett å lage sunne og varierte matpakker. Femåringen er i en periode hvor hun ikke vil smake så mye på ny mat. Jeg håper å få noen tips her, sier Pinczesi.

Haugtussa er en av seks barnehager i Fræna som deltar i HOPP-prosjektet. – Vi ønsker å ha dialog med personalet og foreldrene for å komme til en felles enighet om hva barna bør og ikke bør spise i barnehagen, sier ernæringsfysiolog Elise Husevåg. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen
Med en relativt kresen femåring ønsket Mariann Pinczesi råd om alternative matpakker. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen
Haugtussa-styrer Ruth Tove Benjaminsen har jobbet i mange år i barnehage. – Vi er veldig bevisst på kostholdet, sier hun. Foto: Rigmor Sjaastad Hagen