Det har blitt så lenge siden, ja. Men debuten på Høstutstillingen var helt tilbake i 1971 med bildet av den Sixtinske Madonna tilgriset med napalm. Så jeg hadde holdt på i noen år i 1978, forteller Rolf Groven fra Fræna.

Enorm interesse

Bakgrunnen for den enorme oppmerksomheten var Grovens bilde «En demonutdrivelse». Bildet ble malt etter at dagbladjournalisten Ole Torp avslørte at ei ungjente i Os ble utsatt for demonutdrivelse hvor en prest i Den norske kirke deltok. Da Romsdals Budstikkes utsendte møtte opp på Kunstnernes Hus i Oslo den 1. april i 1978, var det lang kø foran Rolf Grovens demonbilde. Aldri tidligere hadde en vårutstilling i Kunstnernes Hus samlet slik interesse.

– Det ble jo litt uvirkelig. Jeg er en beskjeden fyr, og så plutselig skjedde det så mye. Det er en viss fare for å bli oppblåst av alt styret – at man blir høg på pæra, forteller han.

Ikke redd for søksmål

Enkelte kalte "En demonutdrivelse" for et blasfemisk makkverk, men akkurat det tok ikke Groven så tungt i 1978.

– Det at et av mine bilder gjør folk interesserte, betyr mer for meg enn at noen sier det er et makkverk, sa Groven i 1978.

Han var heller ikke redd for injuriesøksmål fra de involverte i bildet. Malt inn i bildet var nemlig biskop Per Lønning, vekkelsespredikanten Aril Edvardsen og KrF-politikerne Kjell Magne Bondevik, Asbjørn Haugstvedt, Per Høybråten og Lars Korvald.

– Jeg er ikke redd for søksmål når det gjelder dette bildet. Det vil bare gjøre det mer kjent. Dessuten synes jeg demonsaken i Bergen er så alvorlig at bildet ikke representerer noe overtramp, fortsatte han.

Misunnelse

Debatt ble det uansett rundt bildet. Og i løpet av utstillingens første time ble det solgt til en privatperson for 10.000 kroner.

– Det var faktisk litt blandet hvordan det ble mottatt. I kunstmiljøet var det mange som misunte meg oppmerksomheten. Jeg fikk liksom litt for mye av den. De mente at det jeg drev med ikke var så bra som det burde være for å tiltrekke seg så mye oppmerksomhet. Det er lettere å bli akseptert om man maler «ordentlige» bilder. Man blir ikke sett på som seriøs i kunstmiljøet, om man har for mye politikk eller satire i bildene, sier Groven.

«Ordentlig» bilde

Men samtidig fikk Groven også et slags seriøst gjennombrudd. Hans bilde «Vestlandsjente» ble kjøpt av Nasjonalgalleriet ved åpningen for 7000 kroner. Dette betød at gjentatte nedlatende uttalelser som hadde vært knyttet til hans bilder, ble gjort til skamme.

– Nasjonalgalleriet kjøpte et annet bilde samtidig. Jeg ble jo kjent for mine politiske bilder, men det de kjøpte var ikke et slikt bilde. Det var et «ordentlig» bilde. Motivet heter «Vestlandsjente» og viser en liten jente som sløyer fisk. Mange mente at Nasjonalgalleriet hadde kjøpt feil Groven-maleri fordi det ikke var et politisk bilde. Jeg er enig i den kritikken. De kjøpte feil bilde. De burde heller kjøpt «En demonutdrivelse», sier Groven.

Angrer ingenting

I Grovens produksjon finnes en rekke kjente mennesker malt inn i aktuelle sammenhenger. Han mener sjøl at han aldri har gått over streken i arbeidet.

– Jeg vil ikke si at det er noe jeg direkte angrer på, men det er ikke alt som har blitt like godt mottatt som jeg trodde det ville bli. Kanskje kunne jeg malt mer generelt enn jeg gjorde. I dag er det vel snart ingen som kjenner igjen folkene i bildet «Demonutdrivelse». Bortsett fra Kjell Magne Bondevik da. Men samtidig handler jo ikke bildet om folkene som er på bildet, forteller han.

Artig med debatt

I dag er en liknende debatt altså tilbake igjen – 40 år etter Grovens demonbilde. Det synes Groven er bare stas.

– Det er jo fantastisk at bildekunsten får en slik plass i mediebildet. Og bildet av Listhaug har gitt en mye større debatt og mye mer styr enn jeg opplevde for 40 år siden. Så det er bare gøy, sier han.

Men om selve kunsten på døra i Bergen har han sin egen mening.

– Jeg har sjøl korsfestet folk på lerretet. Jeg malte en korsfestet palestiner i 1981. Men i dette tilfellet vil jeg tro kunstneren er imot Sylvi Listhaug, og da er dette total bom. Når man korsfester noen, får den som blir korsfestet sympati, sier Groven.

– Du har ikke sjøl tenkt på å male Listhaug da?

– Nei, jeg har faktisk ikke det, men for 40 år siden hadde jeg nok gjort det. Derimot hadde jeg aldri kommet til å korsfeste henne da, sier han.

Kommer til Kleive

Sjøl om han ikke er like aktiv som før, får vi også snart sjansen til å se hans bilder i vår region.

– Det blir ikke så mye arbeid som før fordi synet har blitt litt hemmet. Men jeg kommer til Kleive og skal ha utstilling der den 9. september i Galleri S. Det blir en del bilder jeg har vist i Oslo tidligere med blant andre Donald Trump sammen med Frihetsgudinnen. Men Trump er jo fortsatt aktuell han, sier Rolf Groven.

Rolf Groven stiller ut noen av sine bilder på Kleive til høsten. Her er kunstneren fra en utstilling i Rådhuset i Oslo i januar 2017. Foto: Audun Braastad