Onsdag kommer psykologspesialisten, som har sitt daglige virke på Klinikk for krisepsykologi i Bergen, til Molde bibliotek for å snakke om post-traumatisk stress før Teatret Vårts forestilling Skadeskutt.
– Det ser jeg fram til. Mange kjenner noen som er eller har vært traumatisert. Så jeg antar det vil være både fagpersoner og folk som er rammet i salen. Det er alltid spennende å forsøke å gjøre faget mitt så forståelig som mulig, sier Straume, som har 30 års erfaring fra krisepsykologi.
Jobbet med Utøya-pårørende
Straume har blant annet jobbet med kreftsjuke barn, unge og pårørende til alvorlig sjuke, kompleks traumatisering hos voksne og barn, og komplisert sorg. Sammen med kollega Atle Dyregrov var hun en del av psykologspesialist-teamet etter Utøya, der hun fulgte opp 230 pårørende i halvannet år.
– Det var krevende, men meningsfullt. Viktig var også den hjelpen de pårørende gir hverandre. Sammen syr de livet sitt sammen igjen.
– Har du sett Erik Poppes film?
– Nei, jeg har jobbet så mye med de etterlatte og hørt så mange beskrivelser derfra, at det har jeg ikke hatt behov for, sier Straume.
– Hva tenker du om at det lages film om det som skjedde på Utøya?
– Det vil jeg ikke mene så mye om, det synes jeg er opp til pårørende og overlevende, og der har jeg registrert ulike oppfatninger.
– Hva med teater om krigsveteraner og posttraumatisk stress?
– At kunsten behandler slike tema kan øke forståelsen, dersom det gjøres på en ordentlig måte. Utøya-filmen er knyttet til en enkelthendelse, mens krigsveteraner og deres traumer er et generelt problem. Derfor må det være bra, sier Straume.
Vonde minner
Straume forteller at traumer og symptomer på posttraumatiske stresslidelser er beskrevet helt tilbake til før Kristus og særlig knyttet til de store krigene.
– Symptomene til soldater er beskrevet i ulike land og ulike kriger med ulike navn, og noen ganger som et tegn på svakhet. Også Freud beskrev traumatiske erfaringer hos kvinner. Men først etter Vietnamkrigen, i 1980, ble posttraumatisk stesslidelse en diagnose. Fra 70-tallet har det vært en økende anerkjennelse for at traumer også rammer sivile, kvinner og barn, og vi har sett en utvikling både i forhold til soldater og sivile, sier Straume.
– Hva er egentlig posttraumatisk stress?
– Symptomene kan være ulike. Men får du diagnosen PTSD, vedvarer de over tid og påvirker funksjonsevnen. Personen overveldes av minner, og integrerer ikke hendelsen som fortid. Derimot gjenoppleves de traumatiske hendelsene, de trenger seg på i såkalte «flashbacks». For veteraner, som tidligere manglet sosial støtte, kunne lidelsen bli langvarig og føre til sekundære problemer som rus, depresjon og angst, sier Straume, som skiller mellom «enkle» traumer som krig, ulykker og katastrofer, og traumer påført av noen en er i nær relasjon til, som når noen i familien begår overgrep.
– For traumatiserte barn, som for eksempel kommer rett fra krig til trygge Norge, er det gjerne en egen ensomhet i det. Krigsveteraner har i hvert fall hverandre, sier Straume.
Det finnes hjelp å få
Straume forteller at hennes motivasjon for å jobbe med så krevende tema er at behandlingen virker.
– Man kan bli frisk, eller få et langt bedre liv i ettertid. I dag har vi gode behandlingsmetoder. Det går an å lære seg å få kontroll over flashback-ene, for eksempel, samt få kontroll på søvnproblemer, tankekaos, uro og skyldfølelse, sier Straume, og legger til at senteret får inn mange flere på henvisning enn før, fordi førstelinjetjenestene har blitt bedre.
– Er det flere som rammes av traumer i dag?
– Det vet vi ikke. Men kunnskapen har blitt bedre. Og anerkjennelsen større, også for barn som opplever traumer. Traumereaksjoner er ikke svakhet, men er en naturlig reaksjon på overveldende hendelser. Noen ganger blir symptomene kroniske, sier Straume.
HVA: Popvit om posttraumatisk stress (gratis) og forestillingen Skadeskutt
TID OG STED: Teatret Vårt ons 4. feb. kl. 18.30/20.0
