Da de to døtrene flyttet heimefra tenkte Roar Selvnes (57) og Mona Ellefsen (55) at tida var inne for å roe ned. De så for seg et litt enklere liv med mer tid til seg sjøl. Men da ekteparet flyttet inn i leilighet på Solsiden i Trondheim sentrum fant de fort ut at det var noe som ikke helt var som det skulle.

– Det var tydelig at kona ikke trivdes, forteller Roar.

– Vi trenger nok litt plass til å boltre oss på, legger Mona til.

Det var Bygdebladet som først fortalte Mona og Roar sin historie.

Småbruksdrømmen

– Drømmen om eget småbruk har kommet og gått, forteller Roar.

Etter kort tid i leilighet fant paret ut at det var på tide å røre på seg. Det endte med at trønderparet bygde enebolig utenfor sentrum i Trondheim. Men drømmen om sitt eget småbruk dukket stadig opp igjen.

– Vi fulgte med på finn.no over lengre tid. Men det meste av små garder i Trøndelag var gammelt og slitt. Etter å ha bygd boligen i Trondheim ønsket vi ikke ett nytt stort prosjekt, forteller Roar.

Dermed ble det med drømmen. For en stund.

Fant drømmegarden

– En dag i jula 2015 huket vi av for Møre og Romsdal. Og da dukket jo annonsen opp. Småbruket i Vikebukt kunne være alt vi hadde sett for oss. Et flott hus hvor alt sto klart. Det største ankepunktet vi hadde var at vi måtte flytte lengre vekk fra barn, barnebarn og foreldre i Trøndelag, forteller Roar.

De bestemte seg likevel for å dra og se på eiendommen.

– Det var bare plassen! Sier Mona.

Småbruket ligger mellom fjell og fjord, og inkludert var stor stall, innendørs og utendørs ridebane, garasje og verksted, og festlokale på låven.

Plass til hest

Da paret bodde på Solsiden tok Mona seg endelig tid til å begynne med en ny hobby hun lenge hadde drømt om: Hest. Sjøl om hun aldri hadde drevet med hest tidligere, fikk Mona seg etter hvert to hester og ble mildt sagt "bitt av basillen". Egen stall var akkurat det hun hadde ønsket seg.

De måtte likevel tenke seg om.

– Vi fikk plutselig fire timers reiseveg til familien. Men vi tenkte at vi lever bare en gang. Det var nå eller aldri dersom vi skulle oppfylle drømmen om egen gard, sier Mona.

– Fire timer er heller ingen verdensreise, legger Roar til.

Dermed var avgjørelsen tatt. I 2016 flyttet ekteparet og fostersønn til Vikebukt.

Mer sammen

Det viste seg at sjøl om avstanden ble lengre gikk det ikke så mye utover kontakten med barna.

– Forskjellen fra tidligere er at barna og barnebarna er på besøk lengre av gangen. No er de gjerne her flere dager. Og vi får brukt mer tid på hverandre. På sett og vis er vi mer sammen no enn før, forteller Mona.

For plassen står det ikke på. Det 281 m² store huset har godt med plass til gjester. Og omgivelsene rundt legger til rette for aktivitet sammen.

– Nå i påska har vi vært på skitur sammen med barn og barnebarn på formiddagen. Og så har vi slappet av på ettermiddagen her heime i sola.

Sa opp jobben

Roar jobbet som innsatsleder i politi i Trondheim, og måtte si opp jobben da de flyttet. I Vikebukt fikk han likevel et vikariat som han hadde til han gikk av med pensjon. Mona jobber i Bufetat og jobber mye heimefra.

– Selve flyttingen gikk veldig bra, forteller de.

Ekteparet var ikke så veldig bekymret ved tanken på å starte på nytt på et helt nytt sted,

– Vi måtte bare hive oss ut i det. Og vi har funnet oss godt til rette her, forteller Mona.

Raust

Roar beskriver dugnadsviljen i Vikebukt som det som har overrasket han mest positivt.

– Det er bra med raushet her. Vi er vant til å stå på mye som familie, men dugnadsånden er ikke like synlig i byen, sier Roar.

Ekteparet har og fått hjelp av gode naboer.

– Jeg hadde ikke gjort særlig mye mer enn å klippe plen før vi kom hit. Jeg har satt særlig pris på vår gode nabo som har vært som en «mentor» og vist oss hvordan vi skal få pløyd gjordet og ordnet på garden, sier Roar.

Høg aktivitet

Trønderne har nok av prosjekt på gang. Murer bygges og hestejorder pløyes. Ekteparet virker ikke å være laget for et rolig byliv.

– Vi har en større utfordring med å roe ned, sier Mona.

Mona har blitt aktiv i hestemiljøet. Og har utvidet sin egen hestestall med en hest og et føll. På stallen står det to hester til. Mona leier gjerne ut en av de mange hestebåsene til en rimelig penge.

– Jeg synes det er fint at det er litt folk her, det er en god måte å bli kjent på. Og så er det hyggelig at ridebanen blir brukt, forteller Mona.

Roar innrømmer å være litt svak for motor. Traktor sto øverst på ønskelista da de kom. Og båt på den nye kaia som er satt opp i Vikebukt skal bli godt brukt, forsikrer han.

Trives

De har ingen planer om å flytte fra Vikebukt med det første.

– Her har vi alt vi kunne ønsket oss – og mer, forteller de.