Like årlig tilbakevendende som påsken selv er Storyville Jazz Clubs evne til å tiltrekke seg elementer med musikalske tilbøyeligheter på hjemmebesøk. Vi snakker om den tradisjonelle påskejammen, og jammen jammet ikke en hel bråte yngre og eldre grensende til godt voksne i år også.

Onsdag før skjærtorsdag var kvelden, og det skar seg slett ikke. Verken for de vel 50 frammøtte publikummere eller beitet med musikere som swingte innom scenen for noen låter.

Solid grunnkomp

Som jamsjef i år hadde Storyville fått tak i selveste professor og jazz-skolemester Erling Aksdal. Og som lærer så elev, for trommis Rino Sivathas fungerte som en altmulig-rytmisk servitør i bakkant. Han er student på jazzlinja ved NTNU i Trondheim. De to siste bestanddelene i grunnkompet var moldekarer Torstein Fuglseth og Torgeir Døssland.

På beste Idol-/Jakten på Kjærligheten-vis innbød jamvert Aksdal til hyppige «utstemninger» og skifter. Og musikere var ikke tungbedte. En kunne snakke om «bataljon Skeidsvoll», og det er imponerende at fire brødre kan være så forskjellig i uttrykk og i instrument- og stilvalg.

Men Isach, Laurits, Peder og Elias viste seg sammen som svært samspilte, og samtidig spennende individuelle. Her kompletterte de virkelig en helaften for jazzlystne påskeører. Støttet både av Sigurd Drågen og av trommisveteran Geir Egil Svinnset.

Slekt blir det musikk av

Generasjonsspell av beste sort var det i et av de første «åpne» innslagene, der snart 18 år gamle Isak Austnes Brekken ved pianoet og bestefar Pål Austnes (66) sammen framførte førstnevntes komposisjon «Høstnatt».

- Dette er jo ikke første gang vi spiller sammen, for jeg kan huske at han som 3-åring blåste noen litt fine toner på en plastsaksofon. Jeg la på en slags annenstemme, og der sluttet han plutselig å spille og utbrøt: - Så fint det var!

Artig for Pål – en av jazzmotorene i Molde – og barnebarn Isak. Og publikum!

Ekvilibristen

Som en godbit i det velfylte «egget» påskejazzharen kom med på jammen dukket også Heine Bugge opp. Og i et sorgmuntert kjølevann etter avdøde jazzmentor Åsmund Bjørken serverte han tre flotte låter sammen med Fuglseth-Døsseland-Sivathas-Aksdal.

En annen som pådro seg velfortjent applaus var Espen Songstad. For de fleste mest kjent som gitarist, blant annet i gruppa Columbic. Onsdag slo han til med saksofonspill det gnistret av i «Lady Bird», etter at en munter og ivrig professor hadde kåsert ferdig om musikalske slektskapsforhold hit og dit.

Høyt scattet

Samme Aksdal klinket for øvrig til med scatting og skratting, og stemningen inne i «grunnkompet» lagde tilhøre- og tilsynelatende en tone som holdt seg til godt over de annonserte tre timer. Og så var påsken startet!