Et livsstil-paradoks

Onsdag la rådgiver Kolbjørn Gjære fra Kompetansesenter for rus Midt-Norge (KoRus) fram Ungdata-resultatet for 2018 for Ungdomsrådet, fagmiljøene i kommunen og politikere.

– Setter man i Molde ekstra høge krav til å være vellykket?

–Det er et paradoks, ja, men problemstillingen er det god grunn til å reise og diskutere. Fordi det er små prosentforskjeller, er det vanskelig å lese sikre ting ut av dette, men det er noe ungdommen sjøl, foreldre og de som jobber med dem bør diskutere. Hva ligger det i dette for dem? sier Gjære i til Romsdals Budstikke.

Skoler svarte ikke

Sist gang Molde deltok i spørreundersøkelsen var i 2015, og da med bare 9. trinn og VG1.

– Nå var det «alle», men med noe fallende svarprosent oppover i trinnene. To påmeldte skoler svarte heller ikke (Akademiet VGS og Molde Friskole, journ.anm.), forteller Gjære.

– Hva sier tallene i grove trekk om ungdomslivet i Molde?

– At ungdom flest har det bra, men at det er en del som ikke har det så greit. Vansker med den psykiske helsa er framtredende, både på ungdomsskolen og enda mer på videregående skole, og kjønnsforskjellene er store: Jentene skårer høgere i negativ forstand enn guttene på alle spørsmål som har med psykiske helse å gjøre, sier Gjære.

– Opplever at skolen er bra

Ikke minst melder jentene om mer press om å gjøre det bra på skolen og om å ha en fin kropp.

– Ulike former for press er så stort at de svarer at de har vansker med å takle det til tider.

Samtidig melder ungdom i Molde i høgere grad enn fylket og landet at de er fornøyde med lokalmiljøet, med forholdet til foreldre og flere er svært fornøyde med skolen.

– Mange trives og opplever at lærerne bryr seg. Da er det et paradoks at også mange gruer seg til å gå på skolen. Skolen er en uhyre viktig arena som er med på å forme ungdom, ikke bare med kunnskap men også som menneske. Det er viktig å trives der og føle at man hører til, sier Gjære og viser til at «utenforskap» er en av de største samfunnsutfordringene:

– «Det trengs en landsby å oppdra et barn», heter det! Derfor bør Ungdata interessere alle. Heimen er også sentral i hvordan vi som voksne er forbilder i hvordan vi omtaler både skolen og andre mennesker, sier han.

– Alt i alt viser undersøkelsen at viktige «beskyttelsesfaktorer» er gode foreldrerelasjoner, høg trivsel på skolen og stor fritidsaktivitet, oppsummerer Gjære.

Ensomhet bak skjermene

Mens røyking er helt ut, det snuses lite og flere aldri har drukket alkohol, er det en trend fra 2015 til 2018 at det gir mer «status» å ha vært full på ungdomsskolen nå. I tillegg er det noe mer hasj på videregående.

– Der er det en holdning som har endret seg, påpeker Gjære.

Nær 60 prosent av elevene oppgir dessuten å bruke 3 timer eller mer foran en skjerm hver dag.

Mens gutter driver mest med spill, er jenter aktive på sosiale medier.

Mange lever ut mye av sin sosiale tid på nettet, og for den enkelte unge kan det ha store sosiale omkostninger å ikke være til stede, sier Gjære.

– Jentene melder at de har det verre psykisk, men bruker langt mer tid på sosiale medier enn gutter, som spiller mer spill: Kan det bety noe for hvordan de har det?

– Det er et interessant spørsmål, for tidsbruken er åpenbart forskjellig her. Jeg tror man må se det i sammenheng med mange faktorer, men ser ikke bort ifra at sjøl om det ikke er så mye typisk mobbing på nett, oppleves det mye sosial utestenging, for eksempel når det opprettes grupper eller sendes invitasjoner. Det er det grunn til å drøfte blant de unge.

Tabeller:

(*Spørsmålene er stilt slik: Psykiske plager: Har du i løpet av den siste uka vært plaget av noe av dette? (Prosentandel som har svart veldig mye, eller ganske mye plaget). Spørsmål om mediebruk: Tenk på en gjennomsnittsdag. HVor lang tid bruker du på følgende: (prosentandel som har svart 2-3 timer eller mer enn 3 timer)