– Vi har flyttet fagfolkene opp fra systuene, til selve indrefileten på Krona. Synliggjøring av håndverk og historie er stikkordene, og dette er en helt fantastisk utvikling, forteller museumsdirektør Jarle Sanden, for anledningen kledd i en herrebunad fra Grytten.
Økonomi og historie hånd i hånd
Lørdag ble Bunad Verksted på Romsdalsmuseet åpnet som landets 15. Économusée. Économusée-konseptet er et internasjonalt nettverk med slagordet «artisans at work», håndverkere i arbeid. På museet tar verkstedet den besøkende gjennom strikking av strømper og brodering av vest, frem til ferdig bunad. I tillegg stilles det ut eldre og nyere bunader, man kan se film og bruke biblioteket.
Economusee-statusen innebærer at verkstedet på museet fornyes betraktelig. Bedrifter som blir Économusée opplever økt besøk og større omsetning i sine butikker. Målet er å bevare og vise frem norsk historie samtidig som inntekt og arbeidsplasser skapes.
Trenden i reiselivsnæringen er å få oppleve det lokale og historiske.
– Her har Møre og Romsdal et enormt potensiale både innenfor mat og drikke, tre og tekstil, og vi må tørre å tilby det som er typisk norsk, slår Sanden fast.
Vernet håndverk
Bunadsying er i dag et vernet håndverk. Tradisjonelt sett har det også vært et typisk «kvinnearbeid», men stadig flere menn ønsker å lære faget. Jarle Sanden forteller om talentfulle mannlige skreddere tilflyttet fra blant annet Kina og Pakistan, som kan være en fremtidig ressurs i produksjonen.
– Syingen kan være fysisk krevende, når man jobber med skinn av elg eller geit, forteller Sanden.
Han mener det er viktig å tilby gode vilkår for lærlinger for å sikre kulturarvens fremtid. I år har fire elever søkt om lærlingplass på Bunad Verksted, halvparten er gutter.
Julia Wachs avsluttet lærlingtiden sin på Romsdalsmuseet i 2013, og er nå fast ansatt bunadsyerske.
– Familien min flyttet hit fra Tyskland da jeg var 17. Her har jeg fått gode muligheter, og jeg er veldig glad i jobben min. Den er sosial og teknisk krevende. Det kan også være utfordrende å møte kundens ønsker samtidig som vi skal ivareta reglene som følger en bunad. For eksempel kan yngre kunder synes at stakken sitter for høyt.
Hun stiller selv i bunad der hun blant annet har sydd vestens broderi.
– Jeg liker veldig godt å sy for hånd, fremfor å håndtere store symaskiner. Man har mer kontroll da.
Kvalitet koster
En komplett Veøy-bunad med sølv koster opp mot 55.000 kroner. Men Sanden understreker at bunaden ikke er forbeholdt de med god råd.
– Vi opplever at bunad ofte er et «spleiselag». Og man må huske på at man kan ha en bunad livet ut, sier han.
Herrebunader selger som aldri før, og den typiske kunden er i førtiårene. For en herrebunad ligger prislappen på rundt 60.000 kroner. Etterhvert vil det komme rimeligere versjoner i farger som blått og svart.
– Denne bunaden tror vi vil slå godt an hos yngre menn også, sier Sanden, som mener det er viktig å ikke tenke at store produksjonsland som Kina skal redde norsk kulturarv. Han ser med optimisme på kulturnæringens fremtid.
– I dag er vi verdens rikeste land, men for hundre år tilbake var vi Europas fattigste. Turistene vil se hva som har skjedd i løpet av de årene. Og klær angår alle.
