OSLO: Utestedet Vippa ligger ved sjøkanten like ved der båtene tar publikum med ut til øyene i Oslofjorden - like nedenfor Akershus festning. På kveldstid er det bare mørklagte hus og forlatte båter som omkranser området. Bare en og annen bil som kjører sakte rundt - på leting etter noe eller noen. Med andre ord en perfekt setting for ei dramatisk scene i en Nesbø-roman. Ingenting er tilfeldig når et nytt kapittel i Nesbø-sagaen skal skrives.

Brunt og rocka

– Nesten helt fra starten har vi tenkt litt annerledes når bøkene mine skal ut. Det har likna litt på en slippefest i rockeverdenen der vi har invitert folk til brune steder som restauranten Schrøder med band på scena - som ikke finnes der - og drikkebonger. Hele pakka, smiler Nesbø som tar seg god tid til Romsdals Budstikke denne kvelden, sjøl om mange hundre vil ha en bit av han.

Jo og Shakespeare

I en havltimes prat med forfatterkollega Tore Renberg foran flere hundre ihuga blodfans fortalte Nesbø om hvordan han hadde gått frem for å løse denne utfordringa han fikk fra det britiske forlagshuset Hogarth.

– Jeg takka egentlig nei. Jeg kommer fra en Ibsen-generasjon - ikke Shakespeare. Jeg hadde lest Macbeth som guttunge og skjønte cirka to setninger. Så fikk jeg lest den på norsk og blei fascinert. Når jeg skjønte hvilket selskap av forfattere jeg var invitert med, blei det til sammen en for stor fristelse, sier Jo, som var ferdig med boka for vel et år siden.

– Shakespeares Macbeth er jo ikke perfekt, men den halter på en riktig måte, smiler Nøisomhedsveiens aller største forfatter og legger til med sin vanlige sjølironi:

– Min versjon, derimot, er jo perfekt!

Rock og signering

Ved forrrige lansering var det det amerikanske rockebandet Rainmakers som var Jos utvalgte musikalske gjester. Denne gangen var det Valkyrien med Tuva Syvertsen i spissen på fele og vokal og med Magnus Larsen jr, Jos barndomsvenn fra Molde og kollega i Di Derre, på bass. Sjølsagt introdusert av Jo.

Det har aldri vært mange Molde-referanser i bøkene til Nesbø. Harry (Hestad) Hole og Øystein Eikeland er et par navneunntak, men i Macbeth skrives Nøisomhedsgata inn. Det var der Nesbø bodde sine første år i Molde, i Nøisomhedsvegen. Juge eller omgå sannheten har Nesbø vært en mester til gjennom hele sitt forfatterskap – og lenge før det.

Ser frem til Moldejazz

Under intervjuet med Renberg fikk Jo en rekke enten/eller spørsmål. Et av dem var Molde eller Oslo. Det var det eneste spørsmålet der Jo valgte å hviske svaret, men vi ga oss ikke:

– Molde eller Oslo, Jo?

– Molde selvsagt, men siden jeg er i Oslo, så valgte jeg den tvetydige varianten.

– Hva synes du om hypen rundt utgivelsene dine?

– De varer i fire dager, så er det over og det går veldig greit. Om et par uker er boka klar på engelsk, så da blir det ei lita uke borte på øya der Tottenham bor også, så er det tilbake til Harry Hole-land. Jeg er veldig godt i gang med neste bok, sier Jo.

Om Harry blir med til jazzfestivalen i sommer er vel heller ikke umulig. Uansett gleder Jo seg veldig til den store konserten med Di Derre og venner på Romsdalsmuseet.

– Det kommer til å bli jævli show! Vi skal gi folket alt de ønsker seg av kjente og kjære låter pluss et par nye. Vi er i studio akkurat nå for å spille inn den nye Di Derre-skiva, så noe derfra blir det sikkert. Og så har vi med oss Ola Kvernberg, Knut Reiersrud og Tuva Syvertsen. Jeg gleder meg veldig, sier Jo og her juger han definitivt ikke.

Blått fotballhjerte

Det er som kjent ikke bare litteratur og musikk som opptar Nesbø. MFK har hatt en sentral plass i det blå hjertet hans siden guttedagene og de som har lest hans hyllest av sliteren Knut Bjørnå, gartneren fra Fuglset, mener det kanskje er det beste Jo har skrevet.

– Jeg tror MFK kan utfordre Rosenborg i år. De er selvsagt favoritter, men unggutta til Molde har blitt et år bedre og jeg tror de kan være med hele veien inn, sier Jo, som fortsattte kvelden med å hygge seg med «flokken» sin; Aschehoug-gjengen, Di Derre og musikerkolleger og Molde-venner.

Og ikke minst Erik Vea, som fikk et nytt liv med Jos sang. Han dukker ofte opp på lansering.

– Jeg synes alltid Jo Nesbø er veldig stas, smiler han.