KOMMENTAR: Styret for Helse Møre og Romsdal klatret onsdag opp i utsiktstårnet. Hvordan skal helsetilbudet for befolkningen i Møre og Romsdal være de neste fire åra? Og hvordan blir helsetilbudet om 18 år?

Først kan vi tegne et bilde av hvordan befolkningen blir de kommende åra. I Møre og Romsdal ventes det at gruppa gamle eldre vil bli større og sterkere enn vi noen gang har vært vent til. Folk lever lengre, og mange lever lengre med sjukdommene sine. Her er et par tall:

Møre og Romsdal får 9.000 flere over 80 år når vi kommer til 2035.

Fylket får 1.500 flere innbyggere over 90 år.

Det blir altså flere eldre over 80 år enn en stor kommune som Fræna har innbyggere i dag.

Hvorfor er alderssammensetningen i befolkningen viktig når helseforetaket skal legge planer?

Sjukehusa vet at gamle eldre er storforbrukere av helsetjenester. Så vet sjukehusa at 1 prosent av pasientene legger beslag på 20 prosent av ressursene.

Når det i tida som ligger foran oss, blir så mange flere eldre, må sjukehusa forberede seg på flere eldre pasienter. Morgendagens eldre blir ikke mindre kravstore heller. Helse Møre og Romsdal har foretatt en framskriving av behovet for liggedøgn. Framskrivingen viser at fra 2015 til 2022 får Helse Møre og Romsdal 12.000 flere liggedøgn for pasienter. Når vi kommer til 2035, er det behov for 23.000 flere liggedøgn ved sjukehusa enn i dag. Det tilsvarer rundt to tusen flere liggedøgn hver måned.

Skal helseforetaket holde tritt med behovet, vil det i 2035 være behov for 83 flere sjukehussenger enn i dag. Så mange flere sjukehussenger er det ingen planer om. Bygges Sjukehuset Nordmøre og Romsdal med for få senger? Må nysjukehuset utvides før det er innviet?

Svarene på hvordan Helse Møre og Romsdal tenker seg løsningen på problemene, finnes i utviklingsplanen. Styret for Helse Møre og Romsdal fikk papirene lagt på bordet onsdag, rundt 390 sider med alle vedleggene. Med så mange sider dokument, blir utviklingsplanen massevis av ord. Og enda flere flotte målsettinger og ambisjoner.

– Fortsetter vi med dagens praksis, vil vi ikke ha mulighet til å behandle alle pasientene vi får om 18 år, sier styreleder Stein Kinserdal.

Han mener løsningen ligger i at sjukehusa, altså spesialisthelsetjenesten, og kommunehelsetjenesten klarer å samarbeide bedre om pasientene.

– Vi har felles oppgaver å løse med å tilby pasientene behandling. Vi kan ikke skyve pasientene over på andre, som postpakker fram og tilbake, sier Kinserdal.

Å få sjukehusa i Møre og Romsdal til å oppfatte seg som ett helsemiljø, og samarbeide ut fra det, er så vanskelig at ingen har klart å få dette til, selv om staten har vært eneeier av sjukehusa i 16 år. I flere år har det også vært tordenvær: Først striden om tomtevalget for det nye fellessjukehuset for Nordmøre og Romsdal, deretter etterspill i Stortingets kontrollkomité og søksmål fra Kristiansund kommune mot Helse Midt-Norge i to rettsinstanser.

Mens disse stridighetene pågikk var det ikke klima for å legge planer for å få sjukehusa til å samarbeide bedre. Nå prøver administrerende direktør Espen Remme å mane til samarbeid på tvers av sjukehusa og fogderigrensene. Enkelt er det ikke, for hvert sjukehus og hvert fagmiljø har sine heiagjenger som bruker enhver anledning til å kreve: «Nå er det vår tur!».

Vi har sett at det tilsynelatende er forståelse og enighet på ett tidspunkt, og så popper protestene opp etterpå.

Eksempel 1: Ordfører Eva Vinje Aurdal i Ålesund uttalte til NRK Møre og Romsdal 26. august 2016: «Det har vært nok sjukehusstrid i dette fylket». I februar 2018 går ordfører Aurdal i kraft av å representere Ålesund Arbeiderparti ut og krever at Ålesund sjukehus må rustes opp til samme standard som Sjukehuset Nordmøre og Romsdal, seinest samtidig som SNR ferdigstilles.

Eksempel 2: I desember 2017 jublet styremedlemmene i Helse Midt-Norge for vedtaket om å bygge det nye fellessjukehuset på Hjelset. Blant dem som var meget fornøyd og kalte vedtaket historisk var styremedlem Ivar Østrem fra Ålesund. Nå i februar mener Ålesund Ap at det ikke er økonomi til å bygge Sjukehuset Nordmøre og Romsdal som planlagt, og at Helse Midt-Norge mangler realisme. Hvem er sentralt styremedlem i Ålesund Arbeiderparti? Svar: Ivar Østrem.

Eksemplene viser hvordan enighet i ett øyeblikk raskt snur til motstand i neste øyeblikk når lokalpolitikere kjemper for sitt nære sjukehus.

Tilbake til utviklingsplanen: Hva skal skje i åra framover?

Direktør Espen Remme peker på at nøkkelen heter omstilling. Der sjukehusbehandling i dag skjer med å legge inn pasienten over natta, vil stadig mer av behandlingen skje som dagbehandling eller ved poliklinikker. For eksempel blir kikkhullskirurgi mer og mer brukt, mens man før brukte å åpne pasienten.

I utviklingsplanen ligger der mange forslag til å samle oppgaver til ett sted framfor på flere steder. Ett eksempel: Kreftkirurgi skal i hovedsak samles til Ålesund sjukehus. Patologi samles til Ålesund. De to fødeavdelingene Molde og Kristiansund samles ett sted. Hvor fødetilbudet skal samles før nysjukehuset tas i bruk i 2022, er ikke avgjort. Styret har merket seg én ting, som kan godt sees på som en melding til Ålesund-miljøet: Når oppgaver samles til ett sjukehus, må andre oppgaver flyttes og spres til nabosjukehusa.

Den tredje nøkkelen for å lykkes med endringene, er å klare å styrke psykisk helsevern og rusbehandling langt sterkere enn de somatiske behandlingstilbudene. Løftet av psykisk helsevern kan vise seg å bli knalltungt å få til, ettersom helseforetaket strever med å rekruttere nok fagfolk til psykiatrien.

Hadde Helse Møre og Romsdal hatt nok både fagfolk og penger, ville det ikke vært så vanskelig å lage nye og bedre behandlingstilbud. Men de siste åra har Helse Møre og Romsdal ikke hatt kontroll på pengebruken. Avviket har ligget i størrelsesorden 100 millioner kroner i året. Når nysjukehuset på Hjelset, regner helseforetaket med å kvitte seg med noen av de økonomiske driftsproblemene.

Men Helse Møre og Romsdal må også ta vanskelige valg: Ikke alt helseforetaket holder på med, er effektivt nok. Hva kan kuttes? Alt kan jo ikke prioriteres, og når det skal brukes mange flere millioner kroner på psykiatri, må det brukes tilsvarende mindre på andre tilbud. Her er det bare å forberede seg på støy. Noe forteller meg at det kommer til å bli mange diskusjoner når enkeltsaker skal avgjøres. Og vi som er brukere av helsetjenestene, vil ikke slakke av på krava. Vi vil ha det beste.