Rundt én million nordmenn får minst én resept på medisin som kan være vanedannende. – Det er i alle hovedsak nyttig og god behandling. Det ville vært et stort problem om vi ikke brukte dem. Men i motsatt ende ligger problematisk bruk. For noen hundre kan det være et stort problem, sier Jørgen G. Bramness, forsker på misbruk av reseptbelagte legemidler, til NRK. Derfor følger myndighetene nøye på bruken i Norge, og har gode tall for dette gjennom Reseptregisteret.
Sandøy og Midsund med lave tall
De siste tilgjengelige talla viser at Sandøy og Midsund har færrest brukere av slike medisiner i fylket, mens Kristiansund har flest. (Se graf på side 5.)
Fra Kristiansund er det vanskelig å få kommentar siden kommuneoverlegen er sjukmeldt og vikaren er på ferie.
Men kommunelegen i Sandøy kommenterer slik:
– Jeg stoler ikke på disse tallene, det er rart de er så lave, sier Sven Walter, lege i Sandøy i 18 år. Han tror ikke folk i Sandøy bruker særlig mindre slike legemidler enn andre folk, men heller ikke mer. – Jeg deler jo ut slike medikament, for når folk trenger dem, skal de få dem.
Langt til nærmeste apotek
En mulig feilkilde skyldes at øykommunen ikke har apotek.
– Derfor er det mange her som får medikament direkte fra legekontoret, ikke fra apotek. Det er ikke mange legekontor som utleverer så mange medisiner direkte til pasient som vi gjør her, sier han.
Det får følger for statistikken: Reseptregisteret registrerer nemlig antall brukere som henter ut reseptmedisin på apotek, ikke dem som får dem rett fra fastlegen.
– Jeg skriver jo ut resept, slik at informasjonen kommer i pasientens journal. Men når resepten ikke hentes ut fordi de får medisinen fra meg, kommer brukeren ikke med i Reseptregisteret for individuelle brukere, sier Walter.
Bekrefter feilkilden
Sissel Torheim bekrefter kommunelegens antakelse:
– Vi registrerer kun medisiner som reelt blir tatt ut på apotek, sier Torheim, seniorrådgiver i Reseptregisteret. Og:
– Når mange i Sandøy får medisin direkte fra legen, er det legekontoret som registreres som mottaker, ikke pasienten.
Idyll i små kommuner?
Betyr dette at små kommuner med lang veg til apotek, får lavere tall for bruk av vanedannende medisiner fordi legen muligens gir disse rett til pasienten? Christian Berg er seniorrådgiver for helsedata og digitalisering i Folkehelseinstituttet og sier dette: – Utlevering av medisin fra lege direkte til pasient skal være et unntak, og særlig gjelde akuttmedisin og antibiotika. Hovedregel er å ta ut medisin fra apotek, eller få pakke heim fra apotek.
– Men kan det være vanligere enn dere tror at leger gir medisiner direkte til pasient i kommuner der det er langt til apotek?
– Det har vi ikke grunnlag for å si noe sikkert om, men vi tror omfanget er lavt. Vi vet hvor mye som brukes totalt av vanedannende medisin, hvor mye som hentes på apotek av pasienter, og hvor mye som går til legekontor. Sistnevnte tall er veldig små, men vår oppgave er ikke å overvåke dette.
– Så det er ikke slik at statistikk fra Reseptregisteret idylliserer kommuner med lang veg til apotek, siden flere leger enn dere tror kanskje gir medisin rett til pasientene?
– Jeg kan ikke kommentere praksis i kommuner i grisgrendte strøk, men her må man jo ordne seg praktisk. Men dette er en interessant problemstilling som vi kunne gått djupere inn i, sier Berg.
Han mener for øvrig Møre og Romsdal ligger greit an når det gjelder andel brukere av sove- og beroligende midler. – Folk der har det kanskje bra og er friskere enn gjennomsnittet?
Lavt forbruk
Sven Walter i Sandøy underskriver på ett område: lav bruk av slik medisin på sjukeheimen
– Slik var det også før jeg kom, så det virker å være en tradisjon for det her, sier han.
For øvrig tror han også forbruk per pasient er lavt i Sandøy, fordi god kjennskap til pasientene gjør det lettere å skrive ut rett mengde medisin.
