MOLDE: – En av de største utfordringene vi har i norsk skole i dag er at mange lærere har lite eller ingen formell kompetanse i faget de underviser i. Dette gjelder alle lærere og lektorer. En lærer kan ha topp kompetanse i et fag, men må likevel undervise i fag vedkommende ikke har utdannelse i, sier Pål Aarsæther i Møre og Romsdal lektorlag.

Flere motstandere av kompetansekravet omtaler det som avskilting av lærere. Det er ikke Aarsæther enig i.

– Lærerne blir ikke avskiltet. De kan fremdeles undervise fritt i de fagene det ikke stilles krav til, sier han.

Trenger videreutdanning

Aarsæther forteller at det må stilles krav til kommunene.

– Kommunene må sørge for videreutdanning til de som ikke har kompetanse i de ulike fagene. Jeg er ikke kjent med et eksakt tall for hvor mange lærere det gjelder, men på landsbasis finnes det cirka 200.000 lærere, så jeg vil anslå at det kan gjelde rundt 10.000 eller mindre, sier han.

– Hvorfor tror du det reageres så sterkt på kompetansekravene?

– For mange var nok dette dråpen som fikk begeret til å renne over. Lærerne er allerede under sterkt press. Det er viktig at vi får hevet statusen til læreren. Både lønnsmessig, når det gjelder arbeidsforhold og arbeidstid. Det er en stor velvilje blant lærerne til å videreutdanne seg. Jeg har full forståelse for at dette kan bli litt for mye for mange, sier han.

Aarsæther synes tallene som presenteres i Kunnskapsdepartementets pressemelding er oppsiktsvekkende.

– Hva i alle dager tenker kommunene på? I USA og Storbritannia flytter familier til områder med gode skoler og høgt kompetansenivå, og de flytter fra områder hvor det er dårlig. Det kan skje her og. Folk flytter fra kommunene som ikke har gode undervisningstilbud. Dette er ganske avgjørende for omdømmet og framtida til kommunene. Dette er ikke lærerne sin skyld, de gjør så godt de kan. Dette er kommunen sitt ansvar, sier han.

Aarsæther jobber i videregående skole, og ser at elever som kommer fra enkelte kommuner ikke har fått den oppfølgingen og undervisningen de har krav på.

– Jeg ser store forskjeller fra kommune til kommune. Det er forferdelig trist. Jeg har hørt om elever som har blitt undervist i fremmedspråk og som har hatt tre ulike lærere det siste året uten kompetanse i faget sitt. Da leiker vi skole. Det får store konsekvenser for elevene. På studiespesialisering må elevene ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk. De må ha god karakter i faget, for at det ikke skal trekke ned snittet. Uten en faglærer som er kompetent i faget blir det umulig. Det kan gjøre at elevene ikke får den karrieren de kunne hatt. De får ikke utnyttet potensialet sitt.

Offentliggjøre kompetansen

Aarsæther ønsker å komme med en oppfordring til kommunene i fylket.

– Nå må kontrollutvalgene i kommunene sørge for at denne utviklingen opphører så fort som mulig. Får skattebetalerne det de betaler for? Har læreren den kompetansen som er nødvendig for å gi barnet den beste utdannelsen? Læreren har verdens viktigste jobb. De er med å skape framtida. Lektorlaget ønsker at hver skole publiserer lærernes fagområder, utdannelse og kompetanse på nettsidene sine, slik at foreldre kan se hvilken kompetanse hver enkelt lærer innehar. Foreldrene bør kreve av kommunene sine at lærerne får kun undervise i de fagene de har kompetanse i. Dette gjelder alle fag, ikke bare engelsk, norsk og matte, sier han.