Vi kjører inn på tunet til forskalingssnekker Thomas Håheim på Nås, ikke langt fra kalksteinbruddet. 29-åringen er akkurat kommet fra jobb i Molde. På tunet ser vi en brun Lada 1600 og hunden Daisy. Thomas kommer ut og starter opp den firkantede russiske bilen. Som er 40 år gammel.

– Tro det eller ei, men dette er min fjerde Lada. Jeg liker litt sære biler. Lada er en gammel «kommunistbil», og det synes jeg er tøft. I tillegg er bilene langt bedre enn sitt rykte, sier Thomas Håheim.

Ingen lading

I en Lada slipper han å tenke på lading. Han slipper også å tenke på innvendig varmekapasitet. – Husk på at dette er en bil fra det gamle Sovjet. Den takler kulde meget godt. Det er et heftig varmeapparat, sier Thomas.

Han er overhodet ikke A4 når det gjelder bil. Han skylder på faren Odd Arne. Han har mange sære biler. Ikke minst Citroën.

– Jeg har alltid vært bilglad. Man blir jo inspirert av slekta. Min første bil var en 1975 Citroën 2CV. Den har jeg ennå, på låven. Jeg har gjort en stor jobb med den, blant annet er golvet skiftet. Nå er den klar til lakkering.

Svak for Citroën

Så ble det en Citroën CX. Og da han fikk lappen gikk han over til luksusbilen XM,. Så ble det Audi 80, før det igjen ble Citroën XM. Denne gangen stasjonsvogn. Thomas har flere biler og han skifter gjerne bil ofte.

– Jeg er svak for Citroën. Biler med særpreg og komfort. Nå har jeg en Nissan Patrol som hovedbil. Det er den samboeren kjørte til veteranbiltreff på Tretten sist helg. Da kjørte jeg foran i Lada-en. Den er så strøken innvendig at jeg ikke vil ha bikkja i den. Så bikkja kjørte bak i Patrol-en, ler Thomas Håheim

Det var bikkjekaldt i Gudbrandsdalen, men Thomas sin Lada klarte brasene. – Den gikk som ei klokke hele vegen, 60 mil til sammen. Jeg rørte ikke så mye som en skrue. Inklusiv rallykjøring på isen på Lågen var snittforbruket 1,14 liter på mila. En flott tur, fastslår 29-åringen.

75 hestekrefter

Han hadde først en rød Lada stasjonsvogn fra 1986. Altså en «moderne» Lada. Så kjøpte han seg en blå Lada 1500 fra 1973. Da snakker vi steinalderbil. Etter det ble det en Lada Niva 4WD. Og nå altså en tilnærmet strøken 1978-modell Lada 1600 - 2103. Med 75 hestekrefter.

– Jeg tror det var skjebnen. Jeg var innom far min og vi kikket på biler på finn. Så dukket denne opp i en helt ny annonse. Attpåtil stod den på Rød i Nesset! Med UR-skilt! Eneiers bil, gått som reservetaxi. Kun 51.000 kilometer. Jeg prutet den ned til 8000 kroner og hentet bilen samme kveld, humrer Thomas.

Han mener at Lada egentlig er gode og sterke biler som har fått et litt ufortjent dårlig rykte. Thomas er enig i at bilen ikke er spesielt lekker å se på. Men den gjør jobben. Det var ikke så mye å velge mellom for bilkjøperne i Sovjetunionen.

Kosekjøring

– Bilen jeg nå har tenker jeg å beholde ganske lenge. Jeg har skiftet bremser, kjøpt meg forgasser og montert elektronisk tenningssystem. Det er nok ikke mange Lada-er i Norge i dag som er så fin. Dette er en bil som er i daglig bruk, mest til butikken, til byen eller til kosekjøring, sier forskalingssnekkeren.

Han kjenner ingen andre som kjører Lada. Bilen har stor naboeffekt. Mange smiler og hilser.

– Kanskje ikke fantastisk å kjøre, blytung på rattet, men en artig bil likevel!