Det sier Ove Robin Lund (63), Olav Dyrli (62) og Ove Medalen (64). De tre tidligere gruve- og seinere Aluscan-ansatte har gjennom ulike funksjoner samlet hatt arbeidsplassen sin på Raudsand i bortimot 70 år. Lund jobbet som mekaniker, Dyrli var formann ved bedriften og Medalen jobbet med økonomi. De mener de kjenner godt til området og gruva og det arbeidet som har vært gjort på området gjennom mange år.

Kjenner seg ikke igjen

De tre sier de med undring har fulgt avisinnlegg og kommentarer på sosiale medier rundt situasjonen i gruva. De sier de ikke kjenner seg igjen i Isola-rapporten som ble lagt fram sist sommer og mener det er på tide at noen uttrykker seg kritisk til flere av påstandene som kommer fram der. Rapporten ble utarbeidet i forbindelse med planene om å etablere et deponi for farlig avfall på Raudsand. I rapporten vises det til en rekke moment som taler mot en slik etablering.

De tre tidligere Aluscan-ansatte ønsker ikke å ha noen formening om deponiplanene som Bergmesteren AS har framsatt. De mener det er en avgjørelse som departement og regjering må ta, men legger ikke skjul på at de mener kommunen trenger arbeidsplassene et slikt deponi vil gi.

– Forbauset

De reagerer derimot på flere påstander som framsettes i Isola-rapporten.

– Vi er mildt sagt forbauset over at det går an å lage en rapport som vi mener inneholder så mange feilaktige påstander, sier Lund. Han er svoger til Aluscan-gründer Kjell Olav Sjøli.

– I rapporten står det blant annet at det i 1994 skjedde en eksplosjon i sjakta. Det var i tårnet eksplosjonen skjedde. Både politi og etterforskere konkludert med at eksplosjonen skjedde i tårnet. I 1995 konkluderte politiet med at det ikke var noen straffbare forhold rundt eksplosjonen. Aluscan hadde på dette tidspunktet heller ikke deponert noe som helst i denne delen av gruvesystemet, sier de tre – som henviser til en rapport fra geolog Svein Parr og Uni Storebrands rapport etter eksplosjonen.

– I Isola-rapporten framkommer det med bakgrunn i arbeidet i gjeldsnemnda og bostyret påstander om at bedriften tok imot og lagret radioaktivt materiale på bedriftsområdet. Hvorfor ble det i tilfelle ikke varslet om dette? Dersom det er slik at noen har sittet med denne kunnskapen i over 15 år uten å opplyse oss som jobbet på området – og uten å gjøre nye bedrifter oppmerksom på dette – er det svært alvorlig. Vi mener påstandene om at det skal være tatt imot radioaktivt materiale må dokumenteres. Bostyret må ta ansvar for at dette ikke er rapportert tidligere dersom de hadde slike opplysninger. Vi har ingen opplysninger som kan tyde på at det har skjedd.

– Alt var lovlig innført

Lund, Dyrli og Medalen vil poengtere at de mener påstanden om at det er dumpet store mengder avfall i bunnen av gruva gjennom rør i alle de tre sjaktene, er feil. De mener videre at alt importert avfall til Aluscan og Aluvest var lovlig innført og at noe annet må dokumenteres.

– Aluscan fylte rundt 3700 tonn saltslagg i malmsjakta i 1989. Dette er beregnet av geolog og bergingeniør Svein Parr til å utgjøre 500 kubikkmeter faststoff og vil utgjøre rundt 25 meter fylling i sjakta. Parr var ansatt ved gruva i mange år som bergingeniør, og blir av Lund, Dyrli og Medalen omtalt som en av dem som kjenner forholdene i gruva aller best. Han utarbeidet i sin tid rapporter som også Aluscan dro nytte av i sin virksomhet.

– Etter 2000 ble prosessavløpsvannet fra produksjonen ført ned i personellsjakta etter gitte tillatelser. Når det i Isola-rapporten påstås at Aluscan innførte illegalt avfall og at dette er dumpet i området, er det en så uhyrlig påstand at det burde vært anmeldt. Vi tør påstå at det er tydelig at de som har forfattet rapporten ikke har forstått hvordan gruva er oppbygd og hvordan arbeidet med å sikre gruva etter rasene på 70-tallet skjedde.

De underkjenner ikke de faktum at eierne av Aluscan ble dømt på to konkrete punkt og måtte sone. De ble begge dømt til fengselsstraffer i Høyesterett. Lund, Dyrli og Medalen er klare på at dersom bedriften hadde bedrevet en slik ulovlig lagring av avfall som er beskrevet i Isola-rapporten, ville de for lengst ha sluttet og funnet seg annet arbeid.

Personellsjakta

Det har vært mye fokus på storsekkene som ble funnet i personellsjakta i gruva i fjor høst. Miljødirektoratet karakteriserte plasseringen som ulovlig lagring, og har pålagt staten som eier av området å fjerne sekkene. Ut fra stikkprøver har direktoratet med stor sannsynlighet anslått at sekkene inneholder møllestøv eller saltslagg fra aluminiumsproduksjonen.

Olav Dyrli mener dette er feil:

– Jeg var blant de første som startet på igjen etter konkursen. Sekkene var da lagret i stålhallen på kaia. De ble seinere flyttet til den gamle sligsiloen. Etter min mening inneholder sekkene bentonitt, et stoff som seinere eier brukte til å binde sammen pelletsen de produserte. Bentonitt blir blant annet brukt i kosmetikkindustrien. Sekkene er seinere blitt flyttet til personellsjakta. Jeg vet ikke av hvem.

Lund, Medalen og Dyrli vil også påpeke at ingen av eierne tok ut uforholdsmessig stort utbytte eller lønn.

Overskuddet ble i stor grad tilbakeført til selskapet gjennom lån fra eierne samt tilbakeholdt egenkapital i selskapet. Dette synet ble også tatt til følge av Høyesterett. Ingen av eierne ble idømt inndraging.

– Det vi ønsker med å stå fram i avisa er å motgå mange av de påstandene som vi mener urettvist er blitt framsatt om den tidligere arbeidsplassen vår, sier Olav Dyrli, Ove Robin Lund og Ove Medalen.

– Jeg mener innholdet i storsekkene som er lagret i personellsjakta er bentonitt. En leirbergart som ikke er giftig og som ble brukt som tilsetningsstoff, sier Olav Dyrli. Foto: Sigmund Tjelle/Driva
De tidligere Aluscan-ansatte har samlet mye dokumentasjon som de mener tilbakeviser mange påstander rundt deres tidligere arbeidsplass. Foto: Sigmund Tjelle