(smp.no) Kystdirektøren har sittet seks år i styret i Helse Møre og Romsdal. Nå har hun gitt beskjed om at hun ikke er aktuell for det nye styret i helseforetaket som skal settes om noen uker. Om en måned går hun over i en ny statlig sjefsstilling som direktør for Jernbanedirektoratet.

Ekstrem motvilje

I seks år har Slotsvik vært en uredd stemme i styret for Helse Møre og Romsdal. Hun var blant annet i mindretallet som stemte for Kristiansund-alternativet for det nye sjukehuset på Nordmøre og i Romsdal.

– Jeg må si at jeg har blitt både forundra og skuffa over de ekstreme motkreftene mot endring i Helse Møre og Romsdal. Også helsevesenet må forholde seg til omgivelsene og være villig til å endre seg, sier Slotsvik.

– Jeg syns de sterke motkreftene i Helse Møre og Romsdal er bekymringsfullt, og konsekvensen av det hele er at vi kan sitte igjen med et helsetilbud som ikke lenger passer til behovene, sier Slotsvik.

Indre strid en utfordring

Her er Slotsvik helt på linje med toppsjefen i Helse Møre og Romsdal. Direktør Espen Remme sa nylig til Sunnmørsposten at interne spenninger i Helse Møre og Romsdal er den største risikoen for helseforetaket i tida framover. En høringsrunde i forbindelse med utviklingsplanen for helseforetaket har synliggjort for offentligheten de sterke motsetningene mellom ulike fagmiljø og mellom dagens sjukehus i Volda, Ålesund, Molde og Kristiansund.

Mindre gnåling

Kirsti Slotsvik har sittet seks år som styremedlem i helseforetaket.

– Jeg hadde håpt på mindre gnåling om penger og økonomi, sier hun i dag. Kort tid før hun trer ut av styret.

– Men jeg har gledet meg til hvert møte. Det er jo viktig dette. Sjukehus er viktig, sier Slotsvik.

– Det har vist seg å være et veldig tungt maskineri å snu. Sjøfolk har nok lettere for å snu seg, erkjenner kystdirektøren.

– Hver gang man prøver seg på en prioritering, så havner folk i skyttergravene. Det er ikke lett å se helheten og sammenhengen i denne organisasjonen.

Styrets handlingsrom

Slotsvik har tidligere uttalt bekymring for hvor mye handlingsrom styret egentlig har i helseforetaket. Hun gjentar dette nå.

– Spørsmålet er jo hva man vil med et helsestyre? Hva tilfører styret i de sakene som diskuteres?

– Slik det fungerer i dag, så blir det mangelfull diskusjon i styret. Vi diskuterer oss ikke fram til fornuftige kompromiss. Det meste blir i praksis bestemt av administrasjonen i helseforetaket, sier Slotsvik.

– Når det er sagt, så blir det gjort mye godt arbeid i administrasjonen, sier hun.

– Det blir lettere å sitte å stemme nei, enn å diskutere seg fram til fornuftige kompromiss i styret.

– Vi må tørre å ta de store diskusjonene. Vi må spørre oss om vi for eksempel har råd til å drifte tre akuttsjukehus i Møre og Romsdal, sier Slotsvik. Vi må også tørre å fullt ut ta diskusjonen om fordelingen mellom Ålesund og Molde.

Pengene

Slotsvik har tidligere vært i tvil om helseforetaket i det hele tatt har råd til å bruke 4,3 milliarder kroner på nytt sjukehus utenfor Molde. Hun er noe mer beroliget nå, når prosjektet er mer detaljert og i oppstarten.

Men først må helseforetaket få driften i balanse, og det kan være utfordrende nok.

– Det kan ta lang tid før omorganisering gir seg effekt i kroner og øre, advarer Slotsvik.

Denne artikkelen ble først publisert i Sunnmørsposten.