EIDE: – Romanen er ikke plottdrevet. Det er språket og skildringene av hovedpersons indre liv jeg håper kan gjøre den interessant, sier Hilde Stålskjær Osen (39), som i disse dager forfatterdebuterer med det skjønnlitterære verket «Vi bare kjører, så ser vi» på Cappelen Damm.

På leting etter identitet

Romanen følger en ung kvinne gjennom en sommer, hvor hun steg for steg nærmer seg en sann versjon av seg selv.

– Hun gjør små skritt i retning av å finne sin identitet gjennom å ta egne valg, ikke bare gjøre det som er forventet av henne. Hun blir mer tro mot seg selv, sier Hilde.

Løsrivelse

Hilde vender hodet noen grader og gløtter bort på sønnen Ingebrikt (2 mnd) og kjæresten Sjur Tørris Eide (38), regnskapsføreren som har fått Hilde til å flytte til Eide. I alle fall delvis. Fortsatt har hun leilighet i Trondheim. Opprinnelig er Hilde fra Osen på Fosen i Trøndelag. Hun har plukket mange erfaringer til boka fra barndom og ungdomsår i den lille kommunen med 1000 innbyggere. Tematisk er det gjenkjennelse også i egen løsrivelse og utforskertrang.

– Jeg er utdannet dokumentarfilmregissør fra Den danske filmskole, kunstfotograf fra Fatamorgana i København og kokk. For åtte år siden ble jeg sendt på research til en dokumentar om råning, noe jeg i utgangspunktet ikke var så interessert i. Men jeg oppdaget at ungdommene jeg møtte hadde så mye å fortelle. Det slo meg at mange lot framtidsdrømmene sine begrenses av stedet de vokste opp. Drømte de om å bli jordmor, begrenset de det heller til sykepleier, fordi de da lettere ville få jobb på det lokale pleiehjemmet. Og jeg tenkte tilbake til min egen ungdomstid. Jeg flyttet tidlig, reiste for å oppleve verden, og så for meg at jeg kunne bli det jeg ville, sier Stålskjær Osen.

Publisert i Signaler

Etter dette «kom den bare til henne», historien. Skriveprosessen var i gang. I åtte år har hun jobbet, mest på hobbybasis, i rykk og napp, med boka.

– Jeg ble publisert i Signaler, Cappelen Damms årlige debutantantologi, i 2016. Derfra tok det fart. Da jeg ble gravid fikk jeg en skikkelig deadline, sier Hilde.

Hastekeisersnitt

2. november, to måneder før termin, ble Ingebrikt forløst med hastekeisersnitt etter komplikasjoner.

– Han var to kilo da han ble født på Molde sjukehus. Vi ble fraktet til Ålesund, hvor vi tilbrakte en måned. Det var rart å bli fraktet til en by jeg aldri hadde vært i før, og befinne meg på et sjukehus jeg ikke visste hvordan så ut fra utsiden, sier Hilde.

Skrev når sønnen sov

Og boka? Den måtte skrives ferdig. Hvis ikke så Hilde for seg at den kanskje ville løpe ut i sanden. Mens sønnen sov, satte hun seg på stellerommet for å skrive. Romanen ble fullført mellom stellebord og bleiebøtter på prematuravdelinga i Ålesund. Sjur fungerte som sekretær, og holdt kontakten med forleggeren i Cappelen Damm.

– Høres ut som tittelen på boka di «Vi bare kjører, så ser vi» er betegnende for livet ditt det siste året...?

– Ja, det har gått unna, men jeg har nok hatt litt mer kontroll på retningen enn hovedpersonen i boka har. Jeg ønsker å skape meg et innholdsrikt liv her i Eide. Akkurat nå er jeg litt i baby-bobla, men jeg ønsker å gjøre meg kjent i området. Jeg jobber litt frilans med fast matspalte i gatemagasinet Sorgenfri i Trondheim, tar filmoppdrag og har det siste året vært lunsjkokk hos designbyrået Eggs Design.

Skrivestue i stabburet

I Eide har Hilde laget seg en skrivestue på stabburet til Sjurs foreldre noen hundre meter fra huset hun bor i i Eide sentrum med Sjur, Ingebrikt, og tidvis Sjurs tre sønner fra et tidligere forhold. Omhyllet av bøker, uten Wifi og ved en skrivepult fra det nå nedrevne Møllerop-huset satt Hilde i månedsvis, med stadig voksende mage, mens manuset til «Vi bare kjører, så ser vi» ble til.

– Vi prøvde å få overta Møllerop-huset. Vi ønsket å skape en bolig med mulighet for blant annet kulturarrangement og sommerkafe, så folk kunne forsette å bruke plassen. Nå ble det ikke sånn, siden huset ble revet. Men pulten fikk vi i hvert fall ut, sier Hilde.

– Hvordan opplever du det å debutere?

– Det er overveldende, og veldig stas. Jeg har kosa meg med å skrive, og hadde egentlig aldri ambisjoner om å bli forfatter. Det å skrive debutboka har gitt meg lyst til å skrive mer. Det som er så deilig er at man ikke trenger noe mer enn ark, penn og en datamaskin for å skrive. Det passer godt med å ha baby. Mitt neste prosjekt blir trolig en novellesamling. Jeg liker novellesjangeren godt, sier Hilde.

Formidle historier

«Vi bare kjører, så ser vi» har et opplag på 1500, og kommer i alle bokhandler i løpet av januar. Allerede nå er den til salgs på nettbutikkene til Norli og Ark.

– Å klippe film og skrive er veldig likt. Det handler om å formidle historier, hvor man skal sette punktum og komma, når rytmen og takten skal skifte, hvordan man skal få inn kontrastene. Derfor oppleves det ikke som en veldig stor overgang å gå fra filmregi til å skrive. Det er egentlig en forlengelse av det jeg alltid har gjort, sier Hilde.