Molde: Dokumentet som forteller hvordan Helse Møre og Romsdal skal utvikle seg de neste årene, har vært ute på høring. De 147 sidene som utgjør «Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF – i planperioden 2019-2022; og framtidsutsikter mot 2035» er et omfattende dokument. Det hjelper lite, mener fagmiljøene i Molde og Kristiansund.
– Vi oppfordrer til at dokumentet trekkes tilbake, skriver 14 leger ved kirurgisk seksjon i Molde.
Totalslakt
Alle helseforetak i Norge er pliktige å lage en slik utviklingsplan, en plan som skal revideres hvert fjerde år. Den nye planen til Helse Møre og Romsdal ble sendt ut til høring i slutten av oktober.
Styringsgruppa for utviklingsarbeidet er på 19 personer, hvor toppledelsen i helseforetaket med administrerende direktør, assisterende direktør og fagdirektøren også inngår. En egen koordineringsgruppe på 18 personer er også opprettet.
Espen Remme: – Viktige innspill
Styret i helseforetaket har selvsagt også behandlet utviklingsplanen. Dette gjorde de siste gang i sitt styremøte 25. oktober.
Men fagmiljøene er ikke fornøyde. Arbeidet som er blitt gjort blir regelrett slaktet i høringsrunden.
– Ikke egnet
«Vi lurer på hvordan teksten har blitt til» ... «arbeidet med utviklingsplanen blant fagfolk innad i kirurgisk klinikk må ha blitt glemt underveis», skriver legegrupperingen som ber om at dokumentet trekkes tilbake.
«Det har blitt sagt av ledelsen at dette skulle være en overordnet plan. Men slik har det ikke blitt. Planen inneholder for mange radikale, detaljerte utsagn til det. Ved gjennomlesning får man inntrykk av at det er en plan for utvikling av sykehuset i Ålesund. For Volda og ikke minst for det nye sykehuset (SNR) virker det mest som en ‘avviklingsplan’. Som faglig utviklingsplan for hele HMR virker det puslete og uegnet», heter det også i denne høringsuttalelsen
– Uferdig
Anestesilegene i Molde er heller ikke nådige:
«Vi ser på det som uheldig at en såpass uferdig plan sendes ut på høring», skriver de i sitt høringssvar. Og:
«Generelt beskriver utkastet til Utviklingsplan i for liten grad ambisjoner for SNR. Særlig blir det tydelig fordi planen mangler en overordnet diskusjon om hva et robust akutt sykehus faglig sett skal inneholde og den gjensidige avhengigheten fagområder og klinikker i mellom.»
Fokus på Ålesund
De fleste som uttaler seg fra fagmiljøene i Molde og Kristiansund, mener utviklingsplanen til helseforetaket har en geografisk slagside. I høringsuttalelsen til avdeling for anestesi og operasjon i Molde og Kristiansund, heter det blant annet:
«Det sies mye om hvilke funksjoner som skal til Ålesund, men lite eller ingenting om hva som skal til SNR.»
Overlegene i Molde var for krasse – trakk tilbake uttalelsen
Driftsrådet for Molde sjukehus følger opp med:
«Driftsrådet ved Molde sjukehus savner faglige ambisjoner for SNR. Utviklingsplanen gir føringer for flytting av funksjoner og vakt til Ålesund, men er uklar på konsekvensene av slike endringer for SNR.» Og:
«Driftsrådet ber om at utviklingsplanen må være tydelig på ambisjonene for SNR.»
Seksjon for øyesjukdommer Molde, skriver:
«Utviklingsplanen synes å bygge opp under en sentralisering av tjenester og å samle utvikling til Ålesund sykehus alene. Det mangler beskrivelse av tjenester og utviklinger av tjenester ved SNR.»
Dårlig forankring
Generelt påpekes det også manglende involvering og forankring blant fagmiljøene. Denne kritikken kommer fra hele fylket.
«Man har ikke lyktes å forankre planarbeidet godt nok i hele fagmiljøet. Vi opplever at dette har gitt dårligere beslutningsgrunnlag og at det har bidratt til å undergrave planens legitimitet», skriver Norsk sykepleierforbund Helse Møre og Romsdal.
Hovedverneombud i helseforetaket, Anita Marie Høgstøyl, skriver:
«Involvering og medvirkning i prosessen med å utarbeide utviklingsplanen har vært mangelfull. Det er mangelfullt med- virkning både fra verneombud, tillitsvalgte og fra fagmiljøene. Det er uheldig at fagmiljøene gjennom denne utviklingsplanen får kjennskap til planlagte endringer uten å ha medvirket.»