Helge Orten - leder for samferdselskomiteen på Stortinget - er glad for at Vegvesenet sier at kvaliteten på fjellet i traseen for tunnel under Romsdalsfjorden, er bedre enn først antatt.

Dette er ett av flere moment som Vegvesenet mener kan gjøre Møreaksen billigere, siden det gir mindre behov for sikringstiltak i tunnelen.

Vegvesenet har jobbet godt med å finne muligheter til å spare kostnader, mener Orten.

– Et annet moment er å ikke legge tunnelen så djupt som først planlagt. Og å bygge 2-felts veg fra Vik i Vestnes til Digernes i første omgang. Så kan man bygge ut etter hvert som behovet melder seg. Jeg syns det er en god strategi, sier Orten. Og:

– Det vil gi betydelig lavere kostnader. Samtidig vil man kunne kjøre i hvert fall 90 km i timen på den typen vei. Dermed ivaretas samfunnsnytten ved å knytte sammen by- og arbeidsregioner.

Orten viser til at dette siste er hovedformålet med hele ferjefri E39-prosjektet.

Knytter øyene til fastlandet

I tillegg til å være korteste trasé mellom Molde og Ålesund, peker Orten på at Møreaksen også vil binde Midsund og Aukra til fastlandet, så sant Aukra realiserer Kjerringsund-prosjektet Aukra - Midsund. Fastlandsforbindelsen for øyene er et viktig mål for fylkeskommunen.

– Når Møreaksen både knytter sammen Ålesund og Molde, og øyene til fastlandet, ble traseen Vik - Otrøya et naturlig valg å gjøre for regjeringen. Det ble også naturlig for Stortinget å følge opp i Nasjonal Transportplan, sier Orten.

Utgangspunktet er at det meste av trafikken på E39 i området er kortreist og lokal, ifølge Statens vegvesen.

Orten sier at det er særlig på Nordvestlandet, i Hordaland og Rogaland at man ser gode effekter av å knytte sammen by- og arbeidsregioner gjennom ferjefri fjordkryssinger.

– Derfor er trasévalget viktig. Det betyr mye for muligheten til å ta ut samfunnsnytten av prosjektet.

Trekker samfunnsnytten i tvil

Terje Tovan trekker i leserinnlegget «Billigere Møreakse» lørdag i tvil hvor stor samfunnsnytten vil være av Møreaksen-prosjektet.

Han skriver bla a: «Kostnaden skal visstnok nå ha blitt redusert med 1, 9 mrd. ved å "forenkle kryssløsninger" i begge ender av selve fjordkrysningen. Det oppnår de ved å gå fra 4-felts til 2-felts veger i begge ender.  Dette forbigås i stillhet, men det endrer forutsetningen om kjøretid og samfunnsnytte som Helge Orten (H) markedsførte MA (Møreaksen) med.»

Og:

«Han (Orten) gjentok og gjentok at vi gikk glipp av en samfunnsnytte på 1 mrd (!) for hvert år som MA ble utsatt med. Hans angivelige kilde, professor Torger Reve, avviste dette da han ble konfrontert med Ortens uttalelser av Romsdals Budstikke. En meget alvorlig bløff med enorme samfunnsmessige konsekvenser...»

Helge Orten svarer slik:

– Sjøl om det ikke er mulig å sette to strek under anslag om samfunnsnytte, er jeg uenig med Tovan her. Jeg mener Møreaksen vil gi betydelig merverdi, han mener tydeligvis noe annet.

Orten viser til at Torgeir Reve kom fram til at samfunnsnytten kan bli inntil en milliard kroner i året.

– Den konkrete summen er usikker, men poenget er betydelige merverdier for samfunnet ved å korte ned reiseavstander så mye. Det er åpenbart at både Torgeir Reve og Victor Norman mener det er betydelige merverdier å hente ved å binde sammen Ålesund- og Molde-regionen.

Orten understreker at samfunnsnytten også vil avhenge av hvor godt Møre og Romsdal greier å utnytte mulighetene ved Møreaksen.

Kritiserer Orten for rolleblanding

I leserinnlegget «Billigere Møreakse» kritiserer Tovan også Helge Orten for rolleblanding:

«...mannen som satt som leder av den fylkeskommunale utredningskomiteen for fjordkrysningen mens han var ordfører i Midsund og styreleder og daglig leder i Møreaksen AS. En utrolig rolleblanding som ikke skal forekomme i et land som vektlegger god forvaltningsskikk. Nå er han leder i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité (Samferdselskomiteen).»

Orten svarer slik:

– Dette har jeg svart på mange ganger, men jeg kan gjøre det igjen. Jeg var ordfører i Midsund og daglig leder i Møreaksen på det tidspunktet. Møreaksen ble invitert av fylkeskommunen til å delta i et strategiarbeid som fylkeskommunen ville gjøre knyttet til  ferjefri E39. Det er jo et statlig prosjekt, så det var ikke det arbeidet vi gjorde som lå til grunn for Stortingets vedtak i saka. Det Stortinget bygget på, var Vegvesenets konseptvalgutredning og deres senere planarbeid, inkludert høringsrunder, sier Orten.

Han viser til at det var dette grunnlaget regjeringa bygget sitt vedtak om trasé for Møreaksen på, i 2014. Og som også lå til grunn da Stortinget vedtok prosjektet som del av Nasjonal Transportplan (NTP) i vår.

– At fylket den gangen ville jobbe fram et strategidokument, syns vi som da satt i Møreaksen bare var positivt å være med på. Men det er altså Vegvesenet som er premissgiver i slike prosjekt der staten skal bygge riksveg. Fylkeskommunen er bare høringspart.