Alarm om skrantesjuke på hjortevilt Mistenker at hjort hadde skrantesjuke
Etter møteslutt i samfunnshuset onsdag kveld ble det delt ut «jegerpakker», som inneholder alt prøvetakerne trenger. Jegerne fikk oppfordring om å delta på dugnaden. Inntrykket var absolutt at det vil de gjøre.
– Bør tas alvorlig
En av tilhørerne, Ansgar Aandahl fra Kristiansund, sier til Romsdals Budstikke at dette er all grunn til å ta alvorlig. Det er nok også bakgrunnen for det store oppmøtet, mener han.
– Men kanskje hjortens tid er forbi, undrer han samtidig.
Jegere og viltinteresserte fra Gjemnes, Molde, Nesset, Fræna, Eide, Tingvoll, Sunndal, Kristiansund, Averøy, Halsa og Surnadal hadde møtt opp i hopetall. Hjorteforsker Erling Meisingset hadde ikke sett så mange samlet siden orkanen i 1992, sa han.
Første utenfor Nord-Amerika
Forsker Christer Moe Rolandsen ved NINA sa at smittetilfellene på villrein i Nordfjella i fjor, elg i Selbu i fjor og Lierne i år, samt hjortekolla i Gjemnes i forrige uke, er de første funnene av skrantesjuke (CWD) utenfor Nord-Amerika. Smitten er også funnet i Sør-Korea etter import av levende dyr.
Må ha is i magen
Myndighetene har allerede oppfordret til bestandsreduksjon i enkelte områder som et føre-var tiltak, sa Rolandsen, men han presiserte at det er viktig å ha is i magen til en får oversikt over situasjonen.
– Vi har to valg. Enten aksjonerer vi eller så stikker vi hodet i sanden og håper at det går over. Men det har ikke funket i Nord-Amerika.
Langsom epidemi
CWD (Chronic Wasting Disease) er en langsom epidemi.
– Det er ingen indikasjon på at den smittsomme typen av sjukdommen stabiliserer seg. Svaret på mange spørsmål er ennå «vet ikke». Nå kan vi med felles innsats øke kunnskapen, sa Rolandsen, imponert over interessen. Den lover godt.
Rein kan skytes for å hindre smitte
– Skal ikke være for sikre
Magne Mo fra Mattilsynet sa en kunne si seg godt fornøyd med at varianten funnet i Gjemnes ikke er lik den i Nordfjella.
– Men vi skal ikke være for sikre. Det er nå viktig å få inn et stort nok volum av prøver. Da er jegerne viktige. Det er mye vi ikke vet ennå, og vi bør holde alt åpent. Smitten overlever veldig lenge. Det er viktig å følge med, vektla veterinæren.
Viktig å rense godt
Moe orienterte om regler for saltsteiner, slakteavfall og rundballer med sikte på å hindre ansamling av dyr. Han nevnte også reingjøring av slakteredskap: Først grundig mekanisk rens, deretter i Klorin/vann-blanding 1:1 i 20 minutt.
Ikke påvist smitte til mennesker
Det er ikke vist at CWD smitter mennesker, men bruk føre var-regelen, rådet han. Inkubasjonstida er 16 måneder.
Første fokus nå er å få inn mest mulig prøver så en får et godt grunnlag å gå videre på. Prøver skal tas av alt hjortevilt – både hjort, rådyr, elg og rein.
Sosiale dyr mest utsatt
Erling Meisingset fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) orienterte om hjortens områdebruk og risikoen for spredning. Han fortalte at bestandstetthet betyr mindre for spredningen enn hvor sosiale dyra er. Reinsdyra er mest utsatt fordi de er veldig sosiale. Hjorten er middels, mens elg og rådyr er minst sosiale.
Det er langt fra Lierne til Gjemnes. Hvordan henger smittebildet sammen? Kan det være at smitten har vært her og at den har gått under radaren, undret han og sa at en må påregne prøvetaking i mange år.
Spørsmål fra salen
Forskerne møtte et spørrevillig publikum. Her er noen innslag:
– Hjortekjøttet som ligger nedfrosset, anbefaler dere å ete det?
Moe: – Det tror jeg du kan.
– Ønsker dere fallviltprøver fra ett og et halvt år gamle dyr også?
Rolandsen: – To år og eldre.
– Hva med sko- og klesrens?
Moe: – Gjør det godt reint, vask det og tørk det.
– Hjorten er tam og eter av fôret på garden. Dette er ikke enkelt. Har vi fått en altfor stor viltstamme?
Moe: – Gjør så godt du kan med fôret, så får vi se hva vi finner ut.
Rolandsen: – Jeg vil tro at temaet bestandstetthet vil få et oppsving framover. Kan hende det kommer noen bestemmelser fra «oven» også.
– Skal vi fortsette å bygge opp hjortestammen?
Meisingset: – Den diskusjonen må vi ta.
– Hvor får en jegerpakker?
– Henvend dere til kommunekontaktene.
– Hva med ekstrautgiftene for kommunene, hvem dekker dem?
Rolandsen: – Det er satt av en post for fallvilt der en kan hente statlige midler. Det forventes at kommunene og jegerne gjør en dugnadsinnsats.