– Mishandlete barn må ikke bare leve med grusomme minner gjennom livet. De har også fått «feilprogrammert» selve verktøyet som de skal mestre livet med. Å ikke forebygge dette, er en forbrytelse mot barns framtid, sier barnepsykolog Magne Raundalen.
Vil ha rådmenn til å våkne
Hans viktigste argument for gode oppvekstvilkår, finner han hos økonomen og nobelprisvinner James Heckmann:
– Ingenting er mer lønnsomt enn å investere i en god barndom, og barns kognitive utvikling, i et livsløpsperspektiv. Svangerskapskontroll, helsestasjon, barnehage og lærertetthet er faktisk blant de mest lønnsomme investeringen i et samfunn. Når rådmennene skjærer ned på dette, sparer de på det mest lønnsomme, påpeker psykologen.
Farlig med langvarig redsel
Til den fullsatte salen med kommunalt ansatte fra ti kommuner på Høgskolen, beskrev han i detalj hvordan barnehjernen reagerer på vold i heimen.
Studie etter studie slår fast det samme: Utviklingen av hjernen de første leveåra er så sentral, at sjøl om barnet ikke husker voldsepisoder seinere, har kroppens alarmberedskap tatt opp viktig plass i hjernen.
– Hippocampus, en del av hjernen, krymper på grunn av frykt. Å gå og være redd over lengre tid, er rett og slett farlig.
Det får igjen store følger for muligheten til å lykkes med utdanning, og gjør at mange voldsutsatte faller utenfor:
– Utdanningsfokuset i Norge er som et maraton. For disse barna blir det som i vanlig maraton: Dersom du mister kontakten med hovedfeltet, mister du motivasjonen. Samtidig kommer det noen og sier at du må løpe fortere! sa psykologen.
– Må se og snakke med barn
En Harvard-studie av soldater med PTSD (posttraumatisk stressyndrom) viser vellykket behandling av lidelsen hos én gruppe soldater. Den andre gruppa soldater hang derimot langt etter – de bar nemlig på en ødelagt barndom i tillegg.
Det samme med britiske studier av kognitiv utvikling hos barn som ble hentet ut fra Ceaușescus beryktete barneheimer i Romania på tidlig 1990-tall. Allerede fra sju måneders alder gjorde understimulering og omsorgssvikt til at den kognitive utviklingen gikk dårlig.
– Studiene er rystende, men samtidig givende å lese. Når det er en så klar sammenheng og jeg får stå her og formidle det til dere, er det meg en glede. Vi må se barna når er små, understreket psykologen.
Verst for de små barna
Psykologen viste til at for de små barna i alderen 0–3 år har vold i heimen en dobbel effekt:
Barn i denne alderen er de mest formbare. Samtidig er det denne gruppa som blir utsatt for de verste negative eksponeringene, slo han fast.
Et stort lyspunkt finner han i dagens barnehagedekning.
– Med barnehagedekningen ser vi 83 prosent av ettåringene i nasjonen. Det har vi aldri gjort før! De som jobber der, ser barna fem ganger i uka og de foresatte to ganger daglig. Hvis vi ikke ser noe da, kan vi melde oss inn i blindeforbundet, sa Raundalen, som også taler varmt for å få heimebesøka i helsevesenet tilbake.
– Det har blitt tjukkere murer rundt privatlivets fred. Foreldres suverenitet er så sterk. Jeg ligger ikke våken om natta for barn under barnevernets omsorg. Det er de som ikke blir sett, som bekymrer meg mest.
– Ikke naiv visjon
At kommunene har en nullvisjon for vold, vil han ikke betegne som naivt, og sammenlikner det med endringen i trafikksikkerhet for barn.
– I 1971 omkom 101 barn i trafikken. I 2015 omkom ett. Det har vært fantastisk å se denne utviklingen. Det gir håp for arbeidet mot vold også, sier han.
