– Onsdag fikk du Matomsorgsprisen 2017 for å ha satt mat og ernæring i eldreomsorgen på dagsordenen, både lokale og nasjonalt. Du beskrives som en brubygger mellom ulike fagmiljøer. Hva betyr prisen for deg?

– Du og ditt kjøkken beskrives som innovative og nyskapende. Hva tenker du om det?

– Jeg har kommet inn med en tanke om å skape et fellesskap. Skape arenaer der man kan dele kunnskap. Ved for eksempel å arrangere fagdager og kurs. Og ved å tenke større enn bare Glomstua og Molde. Vi startet med en fagdag i 2016, med fokus på underernæring der vi inviterte folk fra hele Romsdal. Året etter kom det folk fra hele fylket, men også fra Trøndelag og Oslo. Å tenke større gir oss helt andre muligheter til å hente inn spisskompetanse som vi og andre kan dra nytte av. Som Anne-Birgitte Agger fra Københavns Madhus. Hun viste oss deres fokus på kjøkkenets betydning og råvarekvalitet. Med henne på lista inviterte vi også beslutningstakerne. Det er veldig viktig at også de får innsikt i hva som skjer i resten av verden. Hvilken retning utviklingen går. Vi trenger jo ikke ligge 20 år etter hele tida.

– Gjør vi det?

– Når vi ser at det fortsatt er tanker om å bygge sjukehus uten kjøkken, så gjør vi det. Det er bare å se til utlandet så ser man at dette ikke fungerer, at det vanskeliggjør prosesser både på logistikk og annet. Det er feil å fortsatt bygge de store sentralkjøkkenene – de fungerer bare ikke.

– Hvorfor ikke?

– Hva tror du folk tenker når de hører ordet institusjonsmat?

– Det har jo fått et litt negativt fortegn. Det oppfattes kanskje som kjedelig og ihjelkokt. Og til dels er jo dette riktig. Skal vi for eksempel servere en tradisjonsrett som fårikål, så vil jo ikke dette se fristende ut på fargen. Men det er godt. Og det vekker gode minner hos folk – som igjen er veldig positivt. Beboere på et omsorgssenter har dessuten helt andre behov enn de som går på restaurant. Skulle vi servert grønnsaker som de gjør på restauranter, så ville vi fått mat tilbake med beskjed om at mange ikke klarte tygge den. Maten må tilpasses på en helt annen måte. Det er to vidt forskjellige ting – og kan egentlig ikke sammenliknes.

– Hvilken mat ønsker du sjøl å bli servert når du blir gammel?

– Viktig for meg vil nok være å ha valgfrihet i forhold til serveringstidspunkt. Og at det er ulike retter å velge mellom.

– I Molde er dere i ferd med å endre middagstidspunktene ...

– Ja, i dag spiser beboerne middag klokka 13. Fra neste mandag skifter vi tidspunkt til 15.30. Dette er en prosess som i Molde startet i bofellesskapet på Gotfred Lies plass tidligere i år. Deretter fulgte Kleive og Skåla og i august kom Bergmo omsorgssenter og Kirkebakken etter. Nå er det vi på Glomstua og til slutt Råkhaugen.

– Hvorfor er tidspunkt viktig?

– Slik det har fungert har vi hatt mange måltider tett i løpet av kort tid. Nå får vi flyttet middagen – som jo er hovedmåltidet – til seinere på dagen. Erfaringene viser at det blir roligere på avdelingene. Beboerne får en mer jevn tilførsel av næring i løpet av dagen.

– Går endringene fort nok?

– Det er krevende å snu organisasjoner. Og det kan bli mislykket om man farer for fort fram. Det jeg kunne ønsket var nok en mer langsiktig tenking rundt mat og at folk blir oppmerksom på hvor mye mat faktisk betyr for kroppen til et menneske. Mat har vært nedprioritert i hele samfunnet vårt. All fokus har vært på at maten skal være billigst mulig. Ikke på at den skal være best.

– Så hvor bør vegen gå?

– I Danmark, for eksempel, skal alle kommuner ha en måltidspolitikk. Kommunestyret skal sette en standard for alt som blir servert av mat i institusjon. Den vegen må vi også gå. Da får vi en mer tydelig ramme å forholde oss til. Så lenge man ikke har det, vil det være enorme forskjeller på hvordan det blir prioritert.

– Du er opprinnelig fra Nederland – hvordan endte du her?

– Jeg er utdannet skipskokk og seilte utenriks på tankbåt i flere år. Så ble jeg ble plassert i en tankbåt som ble liggende i opplag i Vestnes. Der traff jeg ei jente som jeg ble gift med. Så det var kjærligheten og det vakre landskapet som traff meg. Seinere jobbet jeg en periode på hotellet på Ørskogfjellet og så på Neptun i Tomrefjord før jeg startet for meg sjøl med catering og produksjon av middagsporsjoner. Det var først i januar 2014 at jeg begynte for fullt som kjøkkensjef ved Glomstua, men jeg har tatt med meg mange av erfaringene mine inn i kjøkkenet der.

– Hva er det beste matkomplimentet du har fått?

– Jeg fikk et fantastisk brev fra en av brukerne som vi leverte mat til heime. Jeg stusset litt først, da jeg så det var hjerte på konvolutten, men det var ikke så galt som det så ut. Beskrivelsen hennes av hvordan hun opplevde å få maten og hva det betydde rørte meg virkelig. Hun poengterte at vår tjeneste trolig sparer kommunen for millioner fordi den betyr så mye for de eldres både fysiske og psykiske helse. Jeg mener hun der satte fingeren på det min jobb egentlig handler om.