Vi unngikk å gå bort dit for å se på. Det var sårt å se at de knuste det som var huset vårt. Først prøvde de å rive det på vanlig vis, men det gikk ikke. Så gikk de på med kran og rivningskule. Det var mange som synes det var ille å se på, forteller søstrene Britt Gjendem (63) og Sigrun Landmark (73).

Vokste opp på tomta

De to er vokst opp i et hus som sto der det nordøstre hjørnet av Idrettens Hus står i dag.

– Simon og Marta Åndal eide huset lenge, men de var barnløse. Vår far var deres nevø og han kjøpte huset på begynnelsen av 1960-tallet, forteller Britt Gjendem.

Huset lå da på et område som var ulikt slik det ser ut i dag.

– Tomta skrådde ned til elva som kom fra bak Romsdalsmuseet, og deretter skrådde det oppover til Hjelvik-huset som også ble revet da Idrettens Hus skulle bygges, forteller Britt Gjendem.

Bakkebygrenda

De forteller om en oppvekst i et område fullt av barn og tumleplass.

– Det var et kjempefint sted å vokse opp. Jeg vil sammenlikne det med Astrid Lindgrens «Barna i Bakkebygrenda». Det var masse barn overalt, og dørene sto alltid åpne for alle sammen, forteller Sigrun Landmark.

– Bare i det huset vi vokste opp, var det fullt av barn. Vi holdt til i første etasje og Skaget holdt til i andre etasje, sier Gjendem.

Idrettsområde

Sjøl om Idrettens Hus ikke var der på 60-tallet, var det likevel et nærområde som var preget av idrett. Randi Skaget Hjellvik vokste også opp i samme hus. Hun husker godt huset og området rundt før Idrettens Hus kom.

– Det var jo tennisbane og håndballbane der allerede. MHK hadde treninger der og før den tida var det Træff og Olymp som holdt på. Bortenfor der lå fotballstadion med MFKs fotballkamper, forteller Skaget Hjellvik.

– Det var bare å kikke ut vinduet for å se hva stillinga i MFK sine kamper var. Enten så var det blide fjes, eller så var alle sure, smiler hun.

Grisehus og frukttrær

Der Idrettens Hus ligger i dag, var det en fin hage for familiene i Hegglund som huset ble kalt.

– Vest for huset hadde Simon Åndal en stor garasje og i kjelleren der hadde han grisebinge. Jeg husker det var høgtidelig dåp med Mariekjeks og saft hver gang en gris ble født. Hagen sør for huset var helt fantastisk med frukttrær og blomster. I hagen lå det ei dokkestue hvor jeg husker det var trylleshow med Torleif Hall og Per Egil Aske spilte musikk med bandet sitt, forteller Skaget Hjellvik.

Potetåker

Men det var ikke bare leik og moro. Av og til måtte barna trå til med litt arbeid også.

– Der parkeringsplassen på vestside for Idrettens Hus ligger i dag, hadde Anders Gjendem potetåker. Barna måtte ofte hjelpe til med å ta opp poteter der, husker Skaget Hjellvik.

Skøytebane og musikk

Også vinterstid var området et eldorado for barna.

– Molde kommune laget skøyteis på håndballbanen og hadde til og med høgtalere med musikk som sto på. For oss var det bare å renne rett ut døra og ned på skøytebanen, forteller Britt Gjendem.

Hoppbakke hadde de også rett utenfor døra.

– Der potetåkeren lå ble det laget til hoppbakke om vinteren, forteller Skaget Hjellvik.

Tomta opparbeides

På slutten av 1960-tallet kjøpte kommunen tomta som husene lå på.

– Familien hadde ei tomt i Aukravegen litt lenger øst, og vi flyttet hit i desember 1968. Rett over nyttår begynte de å rive huset og påbegynte arbeidet med Idrettens Hus, forteller Britt Gjendem.

I romjula 1968 utløp anbudsfristen for Idrettens Hus, som skulle bli et sentrum for idretten i Molde. Innholdet var godt planlagt og besto av en idrettshall med tre gymnastikksaler, svømmehall og kafeteria/møterom. Anbudet for å reise bygget ble vunnet av Christie Opsahl og Idrettens Hus er tegnet av Knut P. Bugge.

Storstue for håndballen

Om det var trist å miste barndomsheimen for dem som vokste opp i Moldelivegen 69, var det desto mer gledelig for idretten i byen å få en ny storstue. Spesielt for Molde Håndballklubb betød Idrettens Hus mye.

– Det var naturligvis veldig stort, sier Jan Henrik Indbjør som har vært aktiv i Molde Håndballklubb helt siden klubben ble stiftet i 1961.

– Innendørshallene begynte å komme rundt i landet på 1960-tallet, og den første i fylket kom faktisk i Ørsta, forteller han.

Dårlige treningsforhold

Lenge før Idrettens Hus sto ferdig hadde MHK gjort det skarpt i håndballhaller.

– Allerede året etter klubben ble stiftet, ble MHK juniornorgesmestere innendørs for herrer, forteller Indbjør.

Dette greide de på tross av vanskelige treningsforhold heime i Molde.

– Vi trente i gymsalen på Molde videregående skole, og midt på vinteren fikk vi også bruke Revehallen til treninger. Det var iskaldt, men vi fikk snekret opp et mål og kostet bort glasskår og skit, forteller han.

Spilte heime i Kristiansund

Da Indbjør kom opp i eldste gutteklasse, spilte han i 2. divisjon sammen med lagkameratene.

– Den gangen var vi faktisk nødt til å reise til Kristiansund for å spille heimekamper. Så det var der vi hadde vår første heimebane. Treningene på slutten av 1960-tallet hadde vi i små gymsaler på skolene i byen, sier han.

Fulle tribuner

Da Idrettens Hus endelig sto klart i 1971, var det stort for håndballklubben.

– Det var utrolig stort. For håndballen var interessen på topp. Vi hadde alltid fulle tribuner på heimekampene, og det å få et slikt bygg betydde alt for oss, forteller Indbjør.

Enorm aktivitet i bygget

Men det var ikke bare håndballen som hadde fått ei ny storstue.

– Det var jo topp moderne da det kom opp. Med ny svømmehall og kafeteria var det et samlingspunkt for mange i byen, forteller han.

Og i underetasjen hadde Molde Fotballklubb sine lokaler.

– MFK hadde sine garderober der nede og klubben hadde også kontor der. Oppe i bygget hadde Fotballkretsen konter så det var stor aktivitet i Idrettens Hus. Slik har det vært nesten helt fram til i dag, forteller han.

Tomt i dag

Men i dag er det ikke mye som skjer på Idrettens Hus.

– Nå er det vel egentlig stengt der oppe. MHK Bredde har fortsatt lokalene sine i underetasjen, mens MHK Elite og Svømmeklubben har kontor i tredje etasje. Hallen brukes vel bare som en nødløsning når det er arbeid i Molde Arena og Rekneshallen. Hva som skjer i framtida vet vel verken jeg eller kommunen ennå, forteller Jan Henrik Indbjør.

Kilder: Byhistoriker Ola Gjendem har bidratt til denne artikkelen, og bistått Romsdals Budstikke i arbeidet.

Knut Lillebakk