Forfatter og Morgenbladet-spaltist Linnéa Myhre (27) fra Molde ble fredag intervjuet i to runder av elever ved Molde videregående skole. I arrangementet, som hadde tittelen «Uredd og livredd», snakket hun om sin skrivende karriere fra hun begynte å blogge som 16-17-åring, og fram til sin tredje roman.
Ikke ferdig snakka
Spiseforstyrrelser og psykiske nedturer har vært gjennomgående tematikk i forfatterskapet, som består av Evig søndag (2012), Kjære (2014) og Hver gang du forlater meg (2016). Romanene er i stor grad basert på egne erfaringer.
– Jeg trenger ikke pøse ut mine historier for omverdenen fordi JEG har godt av det. Jeg har en psykolog jeg kan snakke med. Men det for andre. Så de kan ha en venn i tekstformat. Vi er ikke ferdig med å snakke om spiseforstyrrelser. Jeg har fått tilbakemelding om at det har vært nyttig for mange. Når folk er lei av meg prøver jeg å huske at det er mange som føler seg alene. Jeg tror jeg har bidratt til mer åpenhet om spiseforstyrrelser, sier Myhre.
– Det koster psykisk
Myhre fikk spørsmål om hun av og til tenker hun ikke vil være forfatter mer.
– Ja, det tenker jeg hver dag. Jeg har et veldig anstrengt forhold til det jeg driver med, et ambivalent forhold til det å være synlig og bruke stemmen min. Det koster psykisk, sier Myhre.
– Sjukdommen sitter i hodet
Forfatteren mener at skoleverket fokuserer for lite og for dårlig på spiseforstyrrelser og psykiske lidelser.
– Mange tenker automatisk at spiseforstyrrete er redde for mat, redde for å bli tjukke. Folk forbinder spiseforstyrrelser med en estetisk sjukdom knyttet til undervekt. Det er en myte vi må knuse. Ti prosent av dem med spiseforstyrrelser i Norge har anoreksi, resten har bulimi eller en overspisingslidelse. Og anoreksi er ikke ensbetydende med at man er tynn. Mange er normalvektige. Jeg har hatt spiseforstyrrelse i ti år. Og jeg har fortsatt en spiseforstyrrelse i hodet. Man er ikke nødvendigvis frisk fordi man er normalvektig. Det er i hodet det foregår, fastslår Myhre.
Pynter på bildene
Daglig får Myhre tilbakemeldinger fra unge som sliter.
– Mange vil ikke si det til noen. De er unge, usikre, redde for å havne i en bås. I dag skal man ikke framstå svak, men så vellykka som mulig. Unge har så mange plattformer å sammenlikne seg på. Og vi må alle ta på oss skylda. Vi pynter på våre egne instagrambilder, viser den gode siden, sier Myhre.
– Interessant forfatterkarriere
Bjørnsonfestivalsjef Johild Bredin sier til Budstikka at det er viktig for festivalen å favne alle aldersgrupper.
– Linnea har truffet noe hos det unge publikumet. Hun startet som blogger. Da hun tok steget opp og ble romanforfatter fikk hun publikum med seg. Det er en interessant karriere i forfattersammenheng. Tematikken rundt psykisk helse er svær relevant for unge. De som sliter klarer ikke alltid være en stemme utad. Den rollen har Linnéa Myhre fått, sier Bredin.
