MOLDE: Forestill deg første gang du kysset en annen. Hva hadde du på deg? Hvordan så rommet ut? Hvis det er en god stund siden kysset, er det sannsynlig at du fyller på med minner, rekvisitter, kostymer som ikke var der. Minnet spilles av som en teaterscene i hodet ditt. Hukommelsen. Kan vi stole på den? Hvordan fungerer den?
Livaktighet
Storyville var fullsatt av folk som ønsket å høre om hukommelsen under Bjørnsonfestival-arrangementet «Å dykke etter sjøhester» torsdag. Søskenparet Ylva Østby og Hilde Østby, henholdsvis nevropsykolog og journalist/forfatter har sammen skrevet boka «Å dykke etter sjøhester». Hukommelsessenteret i hjernen, hippocampus, ser ut som en sjøhest. Derav navnet.
– Det er flere måter å lagre minner på. For eksempel den semantiske, som handler om fakta, og den episodiske, som er som en livaktig teaterscene, sier Ylva Østby.
Framtida framfor fortida
Minnene må «masseres» i hippocampus en stund før de kan slippes løs i resten av hjernen. At hukommelsen ikke fungerer som en film man i ettertid kan se alle detaljene fra, skyldes evolusjonen.
– Menneskehjernen har utviklet seg gjennom millioner av år, og har endret seg til å bli en framtidsmaskin. De menneskene som har sett for seg scenarioer for framtida har hatt størst sjanse til å overleve, sier Ylva Østby.
– Glemsel er supert
For dem som lurte: Hippocampus utvikler seg mye de første åra. Og så:
– Sjøhesten er lunefull. Den eldes tidligere enn resten av hjernen, og man blir dårligere til å lagre minner etter hvert, sier Ylva Østby.
– Men glemsel er supert. I arbeidet med boka snakket vi med en mann som husket alt. Han prøvde å glemme, men fikk det ikke til. Så han husket gamle busstabeller og kunne resitere Dante på italiensk, uten å forstå et ord italiensk, sier Hilde Østby.
Flere knagger
Vibeke Innselset (19) og Mathea Sunde (19) har psykologi som fag på skolen. Etter arrangementet sier de til Budstikka at de fikk repetert mye.
– Dette ga meg større forståelse for hukommelsen, og flere knagger å henge kunnskapen på, sier Innselset.
