MOLDE: Dette var blant elementene i Ole Martin Høystads foredrag om Sjelens dramatiske historie på Bjørnsonfestivalen onsdag. – Sjelen er et svar på menneskets undring i møte med døden. I alle religioner tror man at vi lever videre etter døden via sjelen, sa Høystad.
Han gikk gjennom sjelens historie fra Homer 800 før Kristus, og opp mot våre dager.
Homer omtaler sjelen som psyche, og skriver bla a i Iliaden, om Patrokolos’ død:
« ... over ham gled den evige dødssøvn. Bort fra lemmene svevet hans sjel (psyche) og vandret til Hades, jamrende over sin lodd, å skilles fra mannskraft og ungdom.»
For Sokrates og Platon var sjelen det viktigste ved mennesket. Sokrates provoserte sin samtid ved å spørre folk om de hadde omsorg for sin sjel, som bidro til hans dødsdom. Platon mente sjelen og ideenes verden var det som betydde noe.
Aristoteles på sin side var uenig med Platon, og mente sjelen var livskrafta som ga liv til mennesker og natur her og nå.
Mørk middelalder
I senantikken ble sjelen på mote, det ble trendy å pleie sin sjel – danne og forme seg sjøl.
Så, i middelalderens Europa, dominerte kristendommen folks tanker totalt, og spørsmålet var: frelse eller fortapelse?
– I over tusen år levde folk med sterk angst for at sjelen skulle havne helvete, noe de opplevde helt reelt, sa Høystad.
Den angsten kan man se i kunst og lese om i litteratur fra middelalderen. F eks er mange figurer i Nidarosdomen, ute og inn, groteske vesen fra helvete.
Seinere ble sjela sett på ulike vis av ulike tenkere.
Kan velge
Dermed har folk i dag en hel liste over ulike syn på sjelen man kan velge fra. Som Høystad skriver i sin bok:
Sjelen kan være et teoretisk begrep i filosofien. Et religiøst begrep knyttet til tro på noe som overlever døden. Et psykologisk begrep om menneskets ubevisste følelser, slik de forstås av psykologien. Den kan være et bilde, en metafor, for menneskets indre og personlige og moralske kvaliteter. Eller man kan hente element fra alle disse, til et «allment sjelsbegrep som viser til en nødvendig og virkelig dimensjon i hvert menneske.»
