Molde: Det sier Ola Øverlie. Han og Chiara Isola er hovedpersonene bak en ny rapport på 214 sider om risikoen for arbeidstakere og miljø ved Bergmesteren Raudsands søknad om deponi.
– Ingen vet hva som er der
Tirsdag holdt de pressekonferanse i forbindelse med ferdigstillelsen av rapporten. De er ikke bare opptatt av å hindre nytt deponi – men også bekymret for avfallet som allerede er dumpet på Raudsand.
– I 1989 begynte man å resirkulere avfall i de nedlagte gruvene. Siden eksplosjonen i 1994 har man fortsatt å dumpe avfall i de tre sjaktene og gruvesystemene med totalt 52 kilometer tunnel. Nå er det ingen som vet hva som er der. Den ene av disse 600 meter djupe sjaktene er i området for de nye deponiplanene, sier Ola Øverlie.
– Analysen holder ikke mål
Øverlie har bidratt inn mot det gruvedriftstekniske, mens Chiara Isola har jobbet med bygg og miljø. Isola Bygg- og Miljøprosjekter står bak rapporten, på oppdrag fra flere privatpersoner. I tillegg til de to ansvarlige redaktørene har blant annet Odd Klokset bidratt som konsulent. Sammen med Nils Toven, som har jobbet i gruvene i 30 år, var det de fire som la fram rapporten.
– Norconsult sin risiko- og sikkerhetsanalyse holder rett og slett ikke mål. Jeg ble helt skrekkslagen av å se hvor mangelfull den var, sier Odd Klokset. Han har bidratt med sin kunnskap innenfor kjemifeltet.
Sendes til myndighetene
– Vår rapport er delt opp i 60 viktige deler. Vi ser på mulighetene for ras, eksplosjoner, eksplosive gasser, reaktivt avfall og så videre. Den blir nå sendt til Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet og Møre og Romsdal fylkeskommune. I tillegg vil vi sende den til en rekke kommuner og organisasjoner som vi mener bør være interesserte i rapporten, forteller Ola Øverlie.
– Høgrisikoprosjekt
Chiara Isola karakteriserer planene for Raudsand som et høgrisikoprosjekt. De ser på en gruvekollaps som det verst tenkelige scenarioet. I en video viser de fram gass som bobler i vannoverflata i de gamle gruvene.
– En kan ikke gå videre på planer om et nasjonalt deponi når det er så mye svineri der fra før. Det er uforsvarlig, mener Ola Øverlie.
Noe av «svineriet» han trekker fram er rapporter som forteller om de største og hyppigste rasene i Norge, blant annet ras i sjøen i 1980.
Øverlie var også innom høyesterettsdommen fra 2004, hvor gjenvinningsbedriften Aluscan ble dømt for grov miljøkriminalitet på Raudsand. I dommen står det blant annet at betydelige utslipp i sjøen skjedde forsettlig over tre år.
– Aldri opplevd maken
– Jeg har aldri opplevd maken til holdninger som det jeg har sett i arbeidet med denne rapporten. Burde ikke for eksempel Arbeidstilsynet vært på banen hvis det er fare for arbeidstakernes sikkerhet og helse? I det hele tatt er det tydelig at det gir dårlig PR å bli satt i sammenheng med dette. De ansvarlige myndigheter må ta tak. Det er skremmende, jeg har ikke opplevd en liknende unnfallenhet innenfor industrien tidligere, sier Øverlie, som er administrerende direktør i gruveselskapet Olivin.
Chiara Isola mener det første som må skje i området er at det renses opp i gruvene, og at vannet pumpes ut.
– Ikke uberørte
Politikere fra kommunene rundt Nesset var også til stede på pressekonferansen. For Midsund og Molde er dette temaet høgaktuelt, siden de kan få deponiet med på kjøpet i kommunesammenslåingen.
For Molde-ordfører Torgeir Dahl ga gjennomgangen av rapporten sterke inntrykk.
– Vi er ikke uberørte av det vi ser her, sier Dahl.
Midsund Arbeiderpartis representant var bekymret for omdømmeskadene et deponi kan få for kommunen, og kunne ikke lengre forstå at man vurderte å lage et nytt. Hvis det ble realisert var lysten til å bli med i storkommunen borte.
Takket for rapporten
Mot slutten av seansen tok Stig O. Jacobsen ordet og takket for rapporten. Jacobsen sitter i styret i organisasjonen «Jeg velger meg et giftfritt Nesset», en protestaksjon mot planen om deponi av farlig avfall på Raudsand. Han bedyrer at Isola og Øverlie har jobbet uavhengig av organisasjonen, selv om Ola Øverlie er tilknyttet organisasjonens ekspertpanel.
– Vi har jobbet selvstendig, men har et godt forhold til Stig Jacobsen og de andre, sier Ola Øverlie.
