Akkurat i dag er det 100 år siden fotografene i fylket organiserte seg. Bli kjent med håndverkerne som skapte fotohistorie.
Natur og kultur har gått hånd i hånd når håndverkerne i Møre og Romsdal fotograflaug drev næring og skapte fotohistorie. Men det er portrettet, personbildene, som har vært bærebjelken for de fleste av de 150 fotografene som gjennom tidene har vært medlem i fotograflauget. Portrettet skulle ligne mest mulig, representere og aller helst forskjønne. Trender ble fanget opp av fotografene. De leverte det kundene ville ha, som oftest litt mer. Tidens ideal gjenspeilte seg i portrettene. Det estetiske, rett og slett å framelske det beste i den enkelte, har stått i sentrum.
1917
«Aar 1917, 29de juli samledes fotografer i Romsdals amt paa Molde for dannelse av en kredsforening i tilslutning til Norske fotografers forening.»
Slik står det skrevet på første side i Møre og Romsdals fotograflaug sin protokoll. Før møtet hadde en gruppe invitert alle fastboende fotografer i fylket til Molde.
Kretsens navn ble Møre og Rauma kreds av Norske fotografers forening. Lover ble vedtatt og verv fordelte på tradisjonelt «fogderivis»: «Til formand valgtes Egge i Kr.sund, sekretær Sponland, Aalesund, kasserer Kirkhorn, Molde».
Fotografiet ble oppfunnet i 1839. Fotografene i Møre og Romsdal var ikke de første til å organisere seg. Oslolauget ble stiftet i 1894. Men vi var i all fall ett år ute før Bergenserene!
Sakene
Solidaritet innad og utad var viktige saker. Den først protokollførte saken til lauget i 1918 var «til ydderligere støtte for kreftforeningens finanser, besluttedes at henstille til medlemmene at la indtægten av 1ste plate i mai tilfalde foreningens kasse.»
Å organisere seg var både et spørsmål å sikre kundene høy fagfotografisk kvalitet og å hegne om markedet. Det var viktig å stå sammen, lære og inspirere hverandre. Spørsmålet om minstepriser var tema de første åra. Proteksjonisme, om man vil, var et sentralt forslag på importforbud på forstørrelser fra utlandet. Konkurransen mellom medlemmer og ikke-medlemmer, mellom faglært og amatører var også diskusjonstema.
Omreisende fotografer var ikke populært, men noe fotografene alltid har måttet leve med.
Hva var fagfotografene opptatt av?
Laugsmøtene var læringsarena og en viktig sosial møteplass. Kursing og utveksling av kunnskap og erfaring det viktigste. Importørene og leverandørene av fotoutstyr samlet fotografer fra hele fylket til møter som rimeligvis ble avhold i tur og orden i Kristiansund, Molde og Ålesund.
Laugsmøtene var viktige for faglig oppdatering helt fram til Internett for alvor tok over som global læringsarena for ett tiår siden. I dag er laugsmøtene viktig for fortsatt læring, men også for den faglige identiteten.
Teknologiskiftene
Glassplatene var rådende da lauget ble stiftet i 1917. Overgangen fra glassplater til plastbasert film skjedde rundt 1930. Fotograf Johannes Sponland i Ålesund var pioner med bruk av den nye filmen. I fagbladet skriver han begeistret om plastbasert film. Etter 2. verdenskrig var det i praksis slutt på dette solide, men også så skjøre negativ/filmmaterialet på glass.
Etterkrigstida
Det var bra med kunder både under og etter krigen. Særlig «passtvangen» førte til hektiske måneder for fotografene i 1941. Alle over 15 år måtte ha bilde til legitimasjonskort.
Overgangen fra ett og ett «blad» med filmnegativ til bruk i store stativkrevende atelierkamera, til film på rull på slutten av 1950-åra ga flere og mer varierte bilder. Det var behov for å skifte kamerautrustning. Noen kastet seg på det nye, andre var mer skeptiske og holdt på det godt innarbeidde og for lengst nedbetalte. Alt nytt kostet, men det ble enklere å fotografere og flere ble fotografer.
Det var lite å få kjøpt i etterkrigstida, materialbruken nøktern og rasjonering på det meste. I brev fra Larsnes på søre Sunnmøre forteller fotograf Olaf Storegjerde til sin kollega Sverre Brudevoll i Syvde at det er mye å gjøre i hans nye distrikt Ulstein. «Arbeid er det vel, men materiell?» skriver han. Byttehandel måtte ofte til. Ungkaren Sverre Brudevoll gikk alltid ulastelig kledd og forsøkte på sin side forsøkte å skaffe seg gabardinstoff til dress mot et kamera i bytte.
Mer spontanitet
Blits som belysning omtales i fagbladet allerede i 1949. Det var ingen tvil om at dette var framtidas atelierbelysning. Endelig kunne fotografene konsentrere seg om modellens uttrykk, uavhengig modellens bevegelser, ble det reklamert fra selgerne. Men det tok lang tid før blitsen inntok fotoatelierene i Møre og Romsdal.
Fargefotografering
De fleste fotografene arbeidet med alle typer fotografering i sitt lokalmiljø. Reklameoppdrag ble utført med teknisk kamera og «bladfilm» til langt inn i den digitale tidsalder.
Overgangen fra svart/hvitt-fotografering til farge var minst like utfordrende som overgangen fra glass til plastfilm 50 år før. Tema i 1970-åra var fargefotografering. Fotograf Arne Hagen i Ålesund var en av dem som grep det nye og fortalte om erfaring ved opptak og kopiering av fargeportrett.
Portrettfotografene frarådet unge, nysgjerrige brudepar til å velge fargeopptak. Det rokket ved et av fotografiets viktigste salgsargumenter om «evig holdbarhet». De tilbød til gjengjeld fargelagte svart/hvitt-bilder, like holdbare som vanlig svart/hvitt.
Fargene ble etter hvert bedre, kundene krevde sitt. Overgangen betydde et stort teknisk skifte. Fotografene måtte investere i blitsanlegg. Fargefotografering ble en mental og økonomisk overgang for mange godt voksne fotografer. De yngre grep raskt forståelsen av både den nye filmen og teknikken.
Det ble levert brudebilder og atelierportretter med kall røde, blå og grønne bakgrunner. Var det farger, skulle det være farger!
I de ca. 40 årene fargefilm var portrettfotografenes førstevalg var det få som produserte fargebildene selv. Det var 4–5 sentrale store laboratorier i landet som framkalte og kopierte fotografens filmer og ikke minst holdt kurs i den nye teknikken. Flere prøvde seg lokalt. Fotografen og laugssponsor John Butler drev «Faglab AS» i Ålesund i mange år, fram det digitale bildet tok over. Han leverte topp kvalitet, store forstørrelser og framkalling av alle typer fargefilm til fagfotografene.
Familiebedriftene
Fotografnæringa i Møre og Romsdal har hatt og har sterke familiebedrifter.
I oldefars "fotospor"
I Kristiansund etablerte John K. Engvig i 1875 fotobedriften som fortsatt er i familien. 4. generasjon var brødrene Jan Gunnar og Odd Marvin Engvig som begge har fagbrev. Jan Gunnar har mesterbrev. De hadde i mange år hver sin virksomhet i Kristiansund. 5. generasjon, Jenny, datter av Odd, har nå etablert seg i Nordmørsbyen med fagbrev fra Fotofagskole i Oslo.
I Ålesund overtok Johannes Sponland Ekroll Stamsvig sitt fotograffirma da han i 1907 emigrerte til Amerika. Firmaet drives fortsatt i navnet Sponland, men av andre eiere.
Mange familiebedrifter
Sødahl-slekta i Åndalsnes er likevel noe helt for seg selv. De kan skilte med en slekt der hele 13 personer ble fotografer med aner tilbake til 1873.
Oksavik, Lystad og Lysholfamilene er andre eksempler på sterke fotograffamilier som vokste fram i mellomkrigstida og etter 2. verdenskrig. Den meste kjente på Sunnmøre var Olav Lystad, Ørsta. Han giftet seg med sin lærling, Ingeborg Berg og fikk sønnen Per og dattera Marta. Begge gikk inn i familiebedriften. Peder P. Lyshol i Sykkylven var også lærling hos Lystad. Sønnen Skjold ble også fotograf, og hans sønner igjen.
«P.P.» som gamle Lyshol ble kalt, ble den store møbelfotografen på Sunnmøre før Kolbjørn Ringstad tok stafettpinnen videre og ble en av de ledende reklamefotografer fram til det digitale skiftet. Også han var 2. generasjon fotograf på Stranda, der også to generasjoner Vassbotn har portrettert folk og landskap.
I nyere tid er det vel bare fotografmester Roger Hasselø i Kristiansund som hatt hele familien med i bedriften. Begge barna Runar og Lena har arbeidet som fotografer. Dattera Lena har fagbrev som fotograf. Kona Åse var aktivt med hele tiden til virksomheten ble avsluttet i 2015.
Fotografen som begynte for seg selv og som ofte drev alene er nesten like typisk. I Kristiansund nevnes laugsmedlemmene Claus Monge og Nils Williams. I Molde i nyere tid Guttorm Alvheim, mens brødrene Claus og Karl Kirhorn overtok etter sin far Jacob Andreas. Martin Velle i Ørsta er et strålende eksempel. Han har etterlatt seg et stort arkiv med svart/hvittportretter som er det ypperste vi har sett fra hele fylket.
Lauget i en brytningstid
Fra å være en mannsdominert forening og næring tok de kvinnelige fotografene i Møre og Romsdal godt grep på 1980-tallet. «Radarparet» Marta Lystad Johansen i Ørsta og Brit Skjelten i Ørskog markerte seg sterkt i mer enn 30 år. De tok verv og har vært «oldermenn», «skattmestere» og «skrivere» i lauget mer enn 25 av disse viktige åra. I jubileumsåret er 80 % av styret kvinner og oldermann er fremdeles tittelen til leder Lill Kristin Vold.
Det digitale skiftet
Fotograf Guttorm Furmyr i Herøy var pioner på det digitale. Han var 2. generasjon fotograf Furmyr i i Fosnavåg. Aller fremst og nysgjerrig fotograf på det nyeste nye på markedet har Karl-Otto Kristiansen i Ålesund vært. Ingen i lauget har møtt ny teknologi og nye produkt så begjærlig som han. Per Eide er i samme generasjon. Han er kåret til Norges mest allsidige fotograf med et «grådig» uttak av de beste premier.
Vi skal heller ikke glemme Stein A. Roald, 82 år i jubileumsåret og fremdeles laugsmedlem. Han har mer enn 60 års medlemskap i Norske og utenlandske fotograforganisasjoner. Stein og Ålesund kameraklubb dominerte amatørfotomiljøet i Norge tidlig på 1970-tallet og en viktig inspirator for svært mange amatørfotografer.
Nye trender
Foruten video og høyoppløselige bilder satt sammen til fantastiske animasjoner for krevende kunder er nyfødtfoto dagens profesjonelle portrett-trend. Bilde av babyen vakkert sovende innsvøpt i den mykeste silke er en viktig del av forretning til flere laugsmedlemmene i dag. Ikke minst for Miram Skeide Brandstad på Averøy. Miriam kom i faget og lauget som flere unge i dag, uten formelt fagbrev som før var obligatorisk. Fem år etter at hun ble lei eiendomsbransjen, et fotokurs med Magnar Fjørtoft og stor egeninteresse ble hun «Årets fotograf 2016» i Landskonkurransen i Norges Fotografforbund.
Arkivene
Brannbombingen under 2. verdenskrig i Kristiansund og Molde ødela fotografarkivene i Kristiansund, Sødahls på Veblungsnes, Birkelands i Molde og mange flere. I Ålesund er store fotografarkiver etter bybrannen i 1904 bevart, mye takket være Johannes Sponland og Aalesunds museum. Fotografarkivene etter krigen er bra bevart.
Om 100 år….?
På 100 år har fotografiapparat endret seg fra et 10 kg tungt profesjonelt verktøy som bare kunne brukes til å lage bilder med, til en 100 grams dings som brukes til global visuell kommunikasjon med innebygget telefon og lommespeil.
Kan alle ta gode bilder automatisk uten å tenke på finurlige «innstillinger» i dag? Ja, nesten. Det er blitt en utrolig kvalitet på mobilkameraene. Bildene blir ofte veldig bra, nesten helt av seg selv. Selv fagfotografene knipser med telefonen og tar til private bilder i det daglige og til enkel dokumentasjon.
Mørkerommet er fremdeles arbeidsrom for noen. Men det er nå en nisje. Sølvbasert film, framkalling og kopiering blir nesten bare brukt som teknikk i kunstfoto. I jubileumsåret fotograferer nesten alle digitalt og bruker «Photoshop» og «Lightroom». «Om 100 år er allting glemt», heter det. Vi får satse på god arkivering og vente og se. Jeg tror det gode portrettet vil overleve fordi bare den gode fagfotograf behersker lyset!