Med familien har hun sunget så lenge hun kan huske. Hun sang også på bedehuset og i kor. Allerede som 13-14-åring begynte Nina Sun Eidsheim å dirigere Bergmo ungdomskor. Fordi det ikke fantes musikklinje i Molde, gikk ferden videre til Atlanten i Kristiansund.

– Der ble særlig Gail Opaas og organist Tor Strand viktige for meg, sier Nina, som fortsatte sin musikkarriere ved konservatoriet i Agder, med studier i klassisk utøvende sang og rytmisk teori, og deretter et komponistprogram ved musikkonservatoriet i Århus, før reisen gikk videre til California.

Frivillig på Moldejazz

Når Nina får velge sted for intervju, er hun ikke i tvil. Det må bli Varden. Hit har hun hatt med mange artister og venner. Her kan hun nyte panoramaet og frisk, norsk luft. Dessuten kan hun kombinere med en treningstur. Nylig løp musikkprofessoren LA Marathon, sammen med 25.000 andre.

– Jeg husker så godt den uka i året med Moldejazz. Da vi kom kjørende inn til byen og hele verden åpnet seg. Jeg jobbet frivillig for festivalen i 93-94, og møtte mange musikere her. Det var fantastisk å få være med på å lage festivalen. Mange av de musikerne ble venner, og det ledet til at jeg først dro til New York, og deretter til California, sier Nina.

En av vennene er trompetisten Wadada Leo Smith, som spilte på Moldejazz både i fjor og i år. Også årets Artist in Residence, Vijay Iyer, er Nina en god venn av.

– Jeg har bodd i Los Angeles siden 1999. Det hadde ikke skjedd hvis det ikke var for Moldejazz!, sier hun.

Allsidig kunstelsker

Nina forteller at hun også vurderte å bli billedkunstner. Hun har vært mye hos kunstnerparet Anne Brit Krag og Atle Færøy i Fræna. Nå har hun en tverrfaglig tilnærming til kunsten og musikken, og kan gjerne kombinere forskning og artistiske prosjekt - eller inkludere mote som en del av dem.

– Doktorgraden fullførte jeg ved University of California, San Diego. Den omhandler stemmen som et fysisk instrument, som vi kan trene på samme måte som kroppen generelt – og at vi da kan fremstå på ulike måter avhenging av hvordan vi har trent den, forklarer Nina, som nå er professor ved University of California, Los Angeles (UCLA).

Operasang under vann

I 2015 ga hun ut boka «Sensing Sound», der hun presenterer sin teori om hvordan lyd, musikk, og det å lytte, er dynamisk og avhengig av konteksten, framfor å være noe konstant.

– Det begynte med operasangeren Juliana Snapper, som skulle synge under vann. En underlig idé, men jeg ble veldig opptatt av hvor annerledes stemmen hørtes ut, sier Nina, og minner om at lyd ikke kan eksistere i seg selv - det må et materiale til. Som luft.

– Når jeg hører lyd, musikk, eller en konsert, resonnerer det gjennom min kropp. Jeg blir min egen høyttaler. Så vurderer jeg det jeg hører ut fra min fysiske og kulturelle situasjon, sier Nina, som i tillegg til å være musikkviter og foredragsholder også jobber som sanger og med elektronikk.

– Hva vil du si er budskapet ditt?

– Ta en pause. Send tolkningen av det du hører tilbake til deg selv. Og spør: Hvordan kom jeg hit? Hva er det i meg som gjør at jeg observerer slik? Det kan også dras i politisk retning. Og få betydning i familierelasjoner. Jeg tror man kan finne noe nytt i seg selv og andre på den måten, sier Nina.

Sønnen snakker romsdaling

For tida ferierer Nina med sønnen Nicolás hos foreldrene, som nå bor på Kringsjå i Molde, mens hennes colombianske mann, som jobber ved samme universitet – også med musikk – er hjemme i Los Angeles.

– Sønnen min er seks år og trespråklig. I tillegg til amerikansk snakker jeg norsk med ham, og mannen min spansk, sier Nina, som har fire uker hjemme.

– Jeg vil virkelig investere, derfor er vi her en stund. Nå snakker Nicolás kav romsdaling, ler hun.

– Hva skiller livet i LA fra livet i Molde?

– Så mye! LA er intenst, alle jobber masse, det er ingen jantelov, og mange hyggelige folk det er lett å snakke med. Det passer meg bra.

Går løs på Skolesangboka

Neste år har Nina premiere på et prosjekt sammen med den Miami-baserte komponisten Alba Triana, der de utforsker hva som skjer hvis man synger uten å engasjere stemmebåndene.

– Og så er jeg veldig fascinert av den norske Skolesangboka. Hvordan man kan forme en hel nasjon gjennom et repertoar. Og sanger som Trollmors vise og nasjonalsangen. Det kunne aldri skjedd i USA, sier Nina, som på lang sikt både vil forske på og kanskje skrive en mer populærvitenskapelig bok – samt skape et artistisk prosjekt rundt skolesangboka.

– Hvilke sanger ville en skolesangbok ha inneholdt i dag? Justin Bieber og Lady Gaga? Det skulle jeg gjerne likt å vite.

Nina Sun Eidsheim og sønnen Nicolás Henao Eidsheim (6), som spiller trommer og synger i kor. Her møter de Artist in Residence Vijay Iyer etter duokonserten med Craig Taborn på Teatret Vårt. – Råkult!, er Nicolás sin kommentar. Foto: Privat
Nina Sun Eidsheim og trompetisten Wadada Leo Smith, som var på Moldejazz i år og i fjor, og som Nina har samarbeidet med i mange år. Foto: Privat