Det er jo slik at mange moldensere etter hvert regner Pat Metheny, som har røtter både i Vestfold og på Sørlandet, som litt sin egen etter at han har besøkt byen en rekke ganger siden 1974 da han kom hit som totalt ukjent 19-åring. Nå er han jazzens suverene superstjerne på verdensbasis og det sier mye når han sjøl spør om å få komme tilbake til Molde for å spille med norske musikanter. Det sier mye om både kvaliteten på musikerne og tilliten han har til Moldejazz.

Gjensyn og gjenhør

Møtet med Trondheim Jazzorkester blei på sett og vis et gjensyn og gjenhør fra 2001. Da møttes «de to», og møtet frista åpenbart til gjentakelse. Nå var det et helt nytt TJO som møtte Metheny og oss. Ikke bare var orkesteret nytt, men alle låtene var også nye og arrangementene, ført i pennen av Eirik Hegdal og Ole Morten Vågan - henholdsvis forhenværende og nåværende kunstnerisk leder av orkesteret, var også helt nye - faktisk justert mer eller mindre helt frem til konsertstart. Og for noen arrangement! Hegdal, som stilte solidarisk med Metheny i stripete genser, og Vågan, hadde lagt lista skyhøyt - det var åpenbart en konsentrasjonsprøvelse for både TJO og Metheny, men sjøl om det var vanskelige saker de hadde å bryne seg på, så landa de noe så voldsomt på beina.

Dette er jo musikanter som elsker utfordringer og det skal være sikkert og visst at det fikk de, men bedre krefter til å løse flokene finnes knapt på bygdene nå til dags.

Tok feil

Musikken og logistikken var faktisk så utfordrende at Methenys fantastiske gitartekniker gjennom 30 år, Carolyn Chrzan, faktisk kom med feil gitar til starten på ei låt. Det skjer ellers aldri og det blei ikke noe problem denne gangen heller, men det sier en hel del om hvor lista blei lagt.

Musikken vi fikk høre den første timen - konserten kom i gang et kvarter for seint - var henta fra relativt ukjente Metheny-låter, men publikum fikk også herlige versjoner av både «Bright Size Life» og «80/81». Metheny varierte mellom sin favoritt hollowbody-gitar, synthgitaren og én, for meg i alle fall, ny «akustisk synthgitar» - alle med den umiskjennelige Metheny-sounden.

Solistisk holdt alle superklasse, inkludert Metheny (!), og måten Hegdal og Vågan hadde dandert det hele på, er slik at Metheny forhåpentligvis ber om å få komme tilbake igjen. Når så lydmagiker Tor Brevik leverte oss lyd på samme nivå, var det bare å juble for hjemmeseier - og mye mer enn 3 poeng.

Gi Pat Metheny nøkkel til Molde nå, ordfører Torgeir Dahl!

Anmeldelsen er basert på den første timen.

Foto: Thomas Rasmus Skaug