Samarbeidet mellom Dagsland og Gustavsen til denne konserten startet med at Gustavsen fikk oversendt et stort antall «låter» fra Dagslands enorme repertoar. Han plukket ut det som trengtes til en kirkekonsert og gjorde sine arrangementer av musikken.

De to hovedpersonene har hver for seg en stor karriere og utallige konserter og innspillinger bak seg, den ene som populær sanger innen sin sjanger, den andre som jazzpianist.

Konserten startet med en introduksjon av biskop Midttømme, der hun blant annet kom inn på uttalelser fra jazzsjef Solli om at nå skulle domkirka gjenoppstå som viktig konsertarena for Molde jazz. Jazz og kirke har mye med hverandre å gjøre.

Allerede fra Gustavsens lekre intro til første nummer var det klart at dette kom til å bli en minneverdig konsert.   Nå kom kjente Dagsland-sanger på rekke og rad, ofte tekstlig tematisert i grupper. Det startet med «å komme hjem» og fortsatte med «et rom i huset».

Innimellom sangene pratet Dagsland om forskjellige opplevelser, samarbeidet med tekstforfatterne og om samarbeidet med Gustavsen. Av tekstforfattere var Erik Hillestad i Kirkelig kulturverksted spesielt nevnt.

Et par overraskelser forekom i konserten, Saksofonisten Trygve Seim kom plutselig vandrendespillende oppover midtgangen. Senere i konserten kom det korstemmer nede fra kirkerommet, koret kom fram og medvirket på neste nummer. Dette var også spesielle og nydelige innslag,

Gustavsens introer, akkompagnementer og soloinnslag hadde store variasjoner. Noen ganger stille og rolige melodilinjer med folkemusikalsk preg, av og til kraftfull jazz. I noen «låter» var det tydelig preg av salmeharmoniseringer. Hole og Lofthus fulgte godt opp, og spesielt måtte en legge merke til nydelig spill med bue på kontrabassen.

Dagsland framførte sine sanger med stor innlevelse både med vanlig stemme og i falsett, snart stille og inderlig, snart kraftfullt og pågående.

Alt i alt en konsert som ble tatt imot med enorm applaus av publikum, og som medførte to ekstranummer.