Det begynner å bli noen år siden, men Moldejazz har sett i historias lys ei flott blueshistorie å lene seg på. Høydepunktene har vært mange og de som har levd ei stund glemmer aldri B.B. King, Muddy Waters, Gary Moore og Buddy Guy sine forrykende konserter på Molde Kino og Idrettens Hus.

Gjenoppstandelse

Nå har festivalen bestemt seg for å reetablere denne tradisjonen og første par ut blei legenden Taj Mahal (75), i familiære kretser kjent som Henry St. Clair Fredericks, og Keb´ Mo. Navnet Taj Mahal kom til han i en drøm og etter at han emigrerte til Los Angeles fra New York på begynnelsen av 60-tallet og starta band med tenåringen Ry Cooder, har Taj Mahal vært en av ledestjernene i samtidsbluesen.

Keb´ Mo (65), som egentlig heter Kevin Roosevelt Moore, men som fikk tilnavnet av en medmusikant, er født i Los Angeles, men bosatt i Nashville.

Hele spekteret

Festivalsjefen hadde på forhånd meldt at publikum ville bli servert ufarlig blues på Romsdalsmuseet denne fantastisk vakre torsdagen. Det hadde han helt rett i og koschliere setting for en slik utekonsert finnes vel knapt noe sted når været er som det var i Molde denne ettermiddagen og kvelden.

Herrene, som i løpet av sine 140 år tilsammen har fem Grammypriser å slå i bordet med, dekker hele blueslandskapet. Her fikk vi ingredienser fra både deltablues, countryblues, americana, cajun, gospel, soul og bluegrass og ingen av de to gigantene hadde noe behov for å overskygge den andre. De delte broderlig på vokalansvaret mens Mo viste flere eksempler på sin gitarskikkelighet, gjorde så avgjort Mahal det samme på munnspill pluss ukulele og banjo i små doser.

Fint og tett band

Med seg hadde de et ypperlig band som det groova kraftig av fra første takt. Sjølsagt tok det litt tid før det romsdalske publikummet fikk løsna på slipset eller hva de enn måtte løsne på, men etterhvert hadde Mahal og Mo et godt grep på menigheta.

Bandet, med orgel, bass, trommer, to heftige blåsere og Taj Mahals to døtre på bakrunnsvokal, var solid på plass hele veien.

Frøknene Mahal hadde bada i Moldefjorden, far syntes Norge var et nydelig land og alt var som det skulle være. Ingen lot seg provosere - det hele var fullstendig ufarlig og koselig. Kanskje slik det skulle være i idyllen på Museet. Hotte saker!